Lenin Moreno – President i Ecuador 2017-2021

President Lenin Moreno har styrt Ecuador gjennom korona-pandemien, en omfattende generalstreik som nesten endte med hans ufrivillige avgang, en lang rekke korrupsjonssaker som omfatter samfunnstopper som ekspresident Correaog Morenos hans egen visepresident Jorge Glas, samt en vanskelig økonomisk situasjon han arvet fra sin forgjenger.

Det var en del forventninger til Moreno som avløste den etterhvert svært så autoritære Rafael Correa. Men populariteten til den funksjonshemmede presidenten har falt kraftig siden han ble valgt. Han kommer ikke til å stille til gjenvalg i 2021, og det antas at han vil støtte kandidaturet til sin tidligere visepresident Otto Sonnenholzner.

Lenin Morenos periode som president

Moreno ble valgt på programmet til partiet Alianza PAIS. Dette var også partiet til den tidligere presidenten Rafael Correa, som styrte landet i ti år fra 2007 til 2017. Ettersom han etter konstitusjonen ikke selv kunne velges for en ny periode, var det mange som forventet at Moreno ville være en marionett, og at Correa ville overta igjen i 2021. Slik gikk det ikke.

Etter at Moreno og visepresident-kandidaten Jorge Glas hadde vunnet valget over motkandidaten Guillermo Lasso, begynte han straks å trekke i en annen retning.

Innledningsvis innledet Moreno forsonings-samtaler med alle opposisjonen i forskjellige leire. Han mente at den sterke spenningen mellom frontene var et hinder for å bringe landet videre. For dette høstet han en del velvilje.

En belastet økonomi

Men de hverdagslige trivialitetene overskygget raskt denne beskjedne suksessen. Med trivialiteter mener vi økonomien. Tidligere president Correa forkynte stolt at hva økonomien angikk, kom Moreno til dekket bord. Det var kanskje her presidenten for alvor gikk i rette med sin forgjenger. For det var absolutt ikke et dekket bord, men derimot en diger oppvask som måtte tas.

Ecuador led sterkt på grunn av fallet i oljepriser i 2015. Hertil kom det store jordskjelvet i 2016, hvor gjenoppbygging og støtte til ofrene hadde kostet mye. Correa hadde på slutten av sin periode stadig tatt opp mer utenlandsgjeld, særlig fra Kina, for å dekke opp for dette og andre prosjekter.

Moreno startet med innsparinger og avslutninger av diverse prosjekter som viste seg å koste mer enn de var verdt. Det var også velferdsordninger, og en del offentlige bedrifter iverksatt av ekspresident Correa som fikk lide. Dette skulle gi den nye administrasjonen problemer. Men først kom korrupsjonssakene.

Korrupsjon

Allerede før Lenin Moreno tok over, var det en omfattende etterforskning av korrupsjonssaker i forbindelse med det brasilianske selskapet Odebrecht. Også i nabolandene ble det funnet lommepenger fra Odebrecht i lommer langt opp i systemet. I Ecuador gikk det i første omgang opp til Jorge Glas. Hvis noen trodde Moreno ville holde sin hånd over visepresidenten han hadde arvet etter Correa, tok de feil. Glas måtte frasi seg vervet, og ble deretter dømt til flere års fengsel.

Deretter fulgte ekspresident Correa. I 2018 ble han dømt in absentia til 8 års fengsel for korrupsjon i perioden 2012 til 2018. Correa befinner seg i Belgia, og mener saken er politisk motivert.

Protestene og opprøret oktober 2019

I et forsøk på å ordne økonomien gikk Moreno i dialoger med Verdenbanken og Det internasjonale pengefondet. Kort etter ble det lansert en rekke økonomiske reformer. Det er en velkjent sak at Verdensbanken gjerne legger en del politiske eller økonomiske føringer før de gir hjelp. Normalt er det snakk om innstramninger eller privatiseringer. Forgjengeren i presidentstolen nærmest demoniserte dem som de ansvarlige for at mye hadde galt i Latin-Amerika.

Det var særlig ett av punktene i det nye programmet som skapte sterke reaksjoner. Det oljeproduserende Ecuador har siden 1970-tallet hatt en sterk statlig subsidiering av drivstoffpriser. Transportnæringen gikk umiddelbart til generalstreik.

Samtidig begynte urbefolkningsorganisasjonen å røre på seg. Og når urfolket raser, begynner det å marsjere. Fra alle kanter av alle landet gikk urfolk mot presidentpalasset i Quito. Det er i det minste to presidenter i en ikke for fjern fortid som har måttet forlate embetet som følge av dette.

Dette var innledningen på ti dager som rystet Ecuador, og var svært nær på å avsette Lenin Morenos styre.

For med en så omfattende mobilisering følger også uønskede ting som plyndring og hærverk. Det gjaldt for eksempel noen store haciendaer som folkemengdene passerte på veien til Quito. Her ble det plyndret og ødelagt, mens arbeiderne ble tvunget til å følge med på marsjen videre. Inntrykk gjorde også tv-bildene av en militær tankvogn som ble veltet av rasende demonstranter.

Vel framme i Quito etablerte de seg i parker og offentlige bygninger. Presidenten selv evakuerte til kystbyen Guayaquil, mens det ble erklært unntakstilstand i hele landet. Det var strengt tatt ikke nødvendig å be folk flest om å holde seg inne.

Men etter forhandlinger trakk presidenten det økonomiske direktivet tilbake. Det var meningen at det skulle bli erstattet av et nytt. Men før det skjedde, kom pandemien.

Koronaviruset i Ecuador

I ettertid konstaterer vi at Ecuador stengte ned omtrent samtidig som i Norge. Men til tross for enda strengere regler, ble landet rammet mye hardere. Det har selvfølgelig med landets sykehus og kapasitet til behandling r å gjøre, samtidig som det er mye vanskeligere for en befolkning med større fattigdomsproblemer å holde seg isolert.

Først ute var Guayaquil. Nedstengningen skjedde samtidig som mange kom tilbake fra ferie i Spania og Italia, hvor mange ecuadorianere har slektninger. Det iøynefallende var ikke bare antallet smittede, men helsevesenets manglende evne til å følge opp, og ikke minst håndteringen av dødsfallene. Ettersom de døde ikke ble hentet, eller fikk plass på kirkegårdene, ble de liggende hjemme hos familiene sine. Noen fryktet smitten så mye at de la likene ut i gaten. Det ga selvfølgelig byen og landet uønsket internasjonal oppmerksomhet.

Det var lenge Guayaquil som var sentrum for epidemien, men fra og med juli har Quito overtatt. Faren for en ny oppblomstring av viruset, har ført til en forlengelse av restriksjonene.

Det har også vært avdekket en rekke korrupsjonssaker som følge av pandemien. Det viser seg at offentlige sykehus kjøper inn utstyr til mangedobbel pris, Det dreiet seg om masker, beskyttelsesutstyr og annet. Dertil ser vi at mye selges også på det svarte markedet. En ekspresident, Abdalah Bucaram sitter i varetekt, og det er innledet etterforskning av flere andre samfunnstopper.

For øyeblikket er det vanskelig å se at det er noen måte Moreno som president kunne behandlet situasjonen annerledes eller bedre ut fra det foreliggende systemet. Men uansett sitter han som den ansvarlige, noe som selvfølgelig ikke er bra for populariteten.

Lenin Moreno fram til presidentvalget i 2017

lenin morenoLenin Moreno er en av verdens få funksjonshemmede presidenter.

Hans ulykke har vist veien for hans misjon og karriere. Lenin Moreno ble lam og rullestolbruker etter å ha blitt skutt under et overfall i 1997. Han bygde seg opp igjen psykisk og virket som motivator og skrev bøker om humor og livs-mestring. Hans engasjement førte ham inn i politikken hvor han ble Rafael Correas visepresident fra 2007.

I visepresidentembetet opprettet han flere programmer for hjelp og tilrettelegging for funksjonshemmede. Disse har tjent som modell for andre land. I 2012 ble han nominert til Nobels fredspris for dette arbeidet. Han tok ikke gjenvalg som visepresident i 2013 og ble i stedet utnevnt til FNs spesialutsending for funksjonshemmede.

Som Alianza PAIS`desidert mest populære politiker ble han lansert til å ta over etter Rafael Correa. Før valget var det ikke noe som tydet på en kursendring med dette. Alianza PAIS`økonomiske politikk skulle stå fast med Jorge Glas som garantist i visepresidentstolen. Men Moreno som person var annerledes enn Correa. Mange ventet seg en ny lederstil. Der Correa var autoritær og aggressiv mot meningsmotstandere, framsto Moreno som godmodig og forsonende. Det ble forventet  et bedre forhold til media. Utfordringen var å markere selvstendighet overfor Correa.

Moreno fikk 39,3 % av stemmene i første valgomgang. Omvalget mellom ham og Guillermo Lasso som fikk flest stemmer av opposisjonskandidatene, gikk altså i Morenos favør. Med svært knapp margin.

Les også om:

Valget 2017

Guillermo Lasso presidentkandiat 2021

Cynthia Viteri-borgermester i Guayaquil