Vi er nå så familiære med presidentkandidatene, iallfall de fire med over 10 % på målingene, at vi kan begynne å betegne dem med fornavn; Lenin (Moreno) fra regjeringspartiet Alianza PAIS, Guillermo (Lasso) fra Creo, Cynthia (Viteri) fra kristeligdemokratene og selvfølgelig venstresidens Paco (Moncayo).
Det viktigste som har skjedd denne måneden er at nesten alle vennene til Cynthia har gått fra henne og blitt venn med Guillermo i stedet. Det gjelder prefekten i Azuay, Paul (Carrasco), borgermesteren i Quito, Mauricio (Rodas) og flere. I tillegg har Andrès (Paz), som for noen måneder siden forlot Creo for å å lage sin egen kampanje, kommet tilbake og stiller som partiets visepresidentkandidat i valget. Hva som har skjedd bak lukkede dører her vil vi kanskje få rede på når de impliserte en gang skriver sine politiske memoarer. Men det synes som Guillermo seiler opp som opposisjonens sterkeste kort. Kan Cynthia videreføre sin kampanje nå som hun er ribbet for alliansepartnere?
Litt forbausende er det at Alianza PAIS (AP) har gjort et par svært upolulære avgjørelser denne måneden. Det er innført nye forbud mot innførsel av elektroniske artikler fra nabolandene Colombia og Peru, deriblant TV-apparater og printere, samt en en forhøyelse av grensen for utenlandsgjelden. Men det er fortsatt fire måneder til selve valget, og da kan jo være fordøyd eller glemt. AP er foreløpig de eneste som har lansert sitt fullstendige program.
Paco har bekjentgjort at han er tilhenger av minedrift, noe han mener er viktig for landets økonomi. Dette strider mot interessene til urbefolkningsgrupper han ønsker stemmer fra og kanskje også partiet Pachakutic som er viktig i hans allianse. Vi får se hvilken virkning det vil ha.
Meningsmålingene varierer veldig mye. Lenin leder på de fleste med i overkant av 30 % oppslutning, deretter Guillermo på rundt 20 %. Det viktigste tallet er at over halvparten av de spurte ennå ikke har gjort seg opp en mening. Så alt kan skje i dette valget.
Mer om kandidatene: