2. april er det presidentvalg i Ecuador. WikiLeaks-grunderen Julian Assange følger valgkampen fra sitt politiske asyl i ambassaden i London. Vinner opposisjonens Guillermo Lasso vil han bli bedt om å forlate ambassaden og følgelig bli overlatt til rettssystemene i Storbritannia og Sverige. Vinner regjeringspartiets kandidat Lenin Moreno får han kanskje sitte litt lenger. De ligger ganske likt på målingene.
I dette forunderlige dramaet med så mange ubesvarte spørsmål; hva er Assanges forhold til vertsstaten Ecuador? Hva skal Ecuador med Assange? Altså utover å skjerme ham for politisk forfølgelse som er den offisielle begrunnelsen. Hvilken rolle har han spilt i det politiske spillet, nasjonalt og internasjonalt? Og hva skal de gjøre med ham nå?
Hvorfor Ecuador?
I 2006 grunnla Julian Assange WikiLeaks. I april 2010 publiserte de materiale om amerikansk aktivitet i Irak og Afghanistan. Kilden Bradley Manning, senere Chelsea, ble arrestert og dømt til 35 år fengsel. USA «etterforsket» også Assange. Assange ble så anklaget for voldtekt i Sverige. Der utstedte de arrestorde for å få ham inn til avhør og Storbritannia, hvor han befant seg. Det er etter at Storbritannias beslutning om utlevering var ferdigbehandlet i siste rettsinstans, Assange spaserte inn i ambassaden til Ecuador i juni 2012.
I 2006 drev Rafael Correa valgkamp i Ecuador. Han hadde programfestet reduksjon av USA`s innflytelse i landet, opphevelse av avtalen om amerikansk militærbase i kystbyen Manta, nasjonalisering av deler av oljeindustrien og fjerning av avhengigheten av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, som han forbandt med nyliberalistisk politikk. Alt dette innfridde han som president. Han ble gjenvalgt i 2009 og 2013 og er nå avtroppende statsleder.
Det er ikke så mye vi vet om Assanges kontakt med Ecuador før han valgte akkurat deres ambassade, men Correas faste motstand mot USA må ha innvirket på dette. Og det spilte helt sikkert en rolle at Ecuador som det eneste landet utviste den amerikanske ambassadøren etter WikiLeaks publikasjon av ambassadens interne korrespondanse.
I ly av ambassaden som var omringet av britiske politifolk skrev Assange sin søknad om politisk asyl til Ecuador. Verden ventet i spenning. Ville lille Ecuador sette seg opp mot både Sverige, Storbritannia og USA? Svaret ble ja!
Ecuador mente at dersom Assange ble utlevert til USA, ville han ikke kunne forvente en rettferdig behandling. Han ville ikke bli stilt for ordinær domstol, men en spesial- eller militærdomstol. Det innebar nærliggende fare for krenking av menneskerettigheter. Videre la de til grunn at verken Sverige eller Storbritannia ville garantere at han ikke ville bli videreutlevert til USA.
Men bortsett fra dette, hva kunne Ecuador tjene på å beskytte Assange? Det å utfordre USA nok en gang ga jo kontinuitet til Correas linje. Dessuten var det svært mange som anså Assange som en helt.
Så varslet britiske myndigheter at de ville gå inn i ambassaden og hente ut Assange. Reaksjonene lot ikke vente på seg. For mange land framsto dette som den gamle kolonimakten bruste med fjøra. Ecuador fikk umiddelbar støtte fra hele Latin-Amerika og Storbritannia gikk tilbake på dette. 1-0 til Ecuador.
Nye tider
I 2013 var enda en varsler på flukt fra amerikanske myndigheter, Edward Snowden. Ecuador var et aktuelt sted å flykte til. Ecuadors konsul i London utstedte et midlertidig reisebevis til Snowden så han kunne reise fra Hong-Kong til Russland og videre, til for eksempel Ecuador. Assange hadde en finger med i spillet. Utenriksministeren Ricardo Patiño gikk ut og sa at konsulen har utstedt reisebeviset uten å konferere med sine overordnede og at det var ugyldig. President Correa svarte følgende på spørsmålet om han vil møte Snowden: «Ikke spesielt. Det er komplisert. Fyren har jo spionert en stund…». Hvorfor plutselig så lunken? Var ikke Snowden i fare for å få den samme krenkende behandlingen som Julian Assange?
I årene etter la Ecuador opp til en stadig mer forsonende USA-politikk. De hadde behov for utenlandske investeringer og det var bare Kina som puttet penger inn i landet. Etter den økonomiske krisa på grunn av fallet i oljeprisen i 2015 og jordskjelvet i 2016 måtte Correa også ta Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet inn i varmen. Nye kreditter ble tatt opp og statlige bedrifter lagt ut for salg.
Men lite skjedde med mannen i ambassaden. Til nå.
Utkastelse eller frivillig utflytting?
Dersom Guillermo Lasso vinner vil han gi Assange høflig beskjed om å flytte ut. Det er det man normalt gjør før man effektuerer en tvungen fravikelse. Han tilføyer det ikke er rimelig at Ecuador skal bære kostnadene med å gi Assange asyl. Dette økonomiske synspunktet er mest velgermat. Selv for fattige Ecuador utgjør det ikke store posten å sørge for kost og losji til Assange. Men den høyreliberale Lasso er kjent for sin tilknytning til den amerikanske ambassaden i Ecuador. Her har han sittet og diskutert strategier for å fjerne Correa fra presidentstolen. Det er dokumentert av, nettopp, WikiLeaks.
Men også den sittende regjeringen begynner å bli lei av Assange. Under den amerikanske valgkampen kuttet de internettforbindelsen hans da det begynte å lekke ut kompromitterende dokumenter som skadet Hillary Clintons valgkamp. Ambassadens kontorer skal ikke brukes til innblanding i andre lands anliggender, ble det sagt. Assange som politisk symbolsak for Ecuador er avtakende.
Det vil være vanskeligere for Lenin Moreno, dersom han blir president, å oppheve Assanges asyl. Juridisk kunne man vel få det til at det ikke lenger er noen stor fare for Assange. Men politisk ville det bli et uverdig tilbaketog.
Det greieste ville vært om Assange selv forlot ambassaden frivillig. Eller lot seg overtale til det. Han må i så fall få gjøre det med æren i behold. Det mest åpenbare er at svensk påtalemyndighet henlegger overgrepssaken etter at de har fått avhøre Assange i ambassaden. Men også mulige positive signaler fra Trump-administrasjonen kan påvirke dette. Assange sa jo først at han ville forlate ambassaden dersom Chelsea Manning ble benådet av Obama, noe han gikk tilbake på.
Se også hva vi skrev om søknadsbehandlingen 24. juni 2012 og da han fikk innvilget asyl 16. august 2012.
Og her er hovedsiden om valget i Ecuador.
Dette skjedde etterpå: Lenin Moreno vant valget og ble president. Britisk politi ble likevel sluppet inn for å arrestere Assange i ambassaden. Derpå ble han dømt til en lang fengselsstraff i Storbritannia. Han er fremdeles begjært utlevert til USA.