Den 30. mars 1977 forberedte erkebiskopen av Quito, Ignacio Checa y Barba, den tradisjonelle langfredagsmessen med de tilhørende seremoniene. Han var 47 år gammel og hadde innehatt posisjonen som landets øverste religiøse leder i 9 av dem.
Assistert av diakonene Arsenio Andrade og Manuel Andrade Coronel ledet han messen. Da han hadde fått rakt seg begeret med vin som symboliserte Jesu blod og drukket av det, kommenterte han at vinen smakte bittert av drueskall og ikke kunne brukes.
Vel hjemme kommenterte han vinen nok en gang og mente at den måtte være blandet ut med vaskevann fra latrina.
Ved lunsjtider begynte giften å gjøre sin virkning. Erkebiskopen av Quito døde senere samme dag under store smerter.
Umiddelbart ble motivene for drapet tatt for å være politiske.
Man levde i en brytningstid. Den katolske kirkens århundregamle rettigheter og dominans var under angrep. Diktatoren Gabriel Garcia Moreno, som var en sterkt troende katolikk og en garantør for dens innflytelse hadde blitt myrdet to år tidligere. General Ignacio de Veintimilla hadde tatt makten på vegne av de liberale strømningene i tiden. De liberale var i sterk opposisjon til kirkens makt, og deres motstandere på sin side nølte ikke med å betegne de liberale som kjettere.
Så i sjokket over Checa y Barbas plutselige og makabre endelikt vendte den allmenne vreden seg mot de styrende makter. General de Veintimilla, som faktisk var en personlig venn av erkebiskopen, klarte imidlertid å få kontroll over situasjonen.
Så tok etterforskningen en annen dreining. Etter å ha spurt seg for, fant man at den ene assisterende presten under messen noen måneder tidligere hadde vært i flere butikker og spurt etter rottegift (stryknin). Diakon Manuel Andrade Coronel var oppfattet som å være litt gal. Han hadde lenge vært ute etter den kjente kunstmaleren Joaquin Pinto (som har ei gate i Mariscal-området i Quito oppkalt etter seg). Han snakket høyt om både å stikke ham ned og å forgifte ham. Pinto hadde giftet seg med Andrade Coronels elskerinne, som Coronel også hadde en sønn med. Og de hadde forelsket seg etter at Pinto på oppdrag av Coronel hadde utsmykket leiligheten hennes.
Denne oppførselen hadde ført til at diakonen hadde fått en sterkt irettesettelse av erkebiskopen og en orden om midlertidig fratreden av sine oppgaver. Kunne assistentpresten ha omdirigert sin vrede og drept bisp i stedet for maler?
Om enn indisiene var sterke, presten ble likevel løslatt på grunn av manglende bevis. Det samme ble en håndfull liberale som også var blitt tauet inn i sakens anledning.
Så den dag i dag vet man ikke i Ecuador hvem som myrdet erkebispen i 1877.
Men datidens kirkegjengere var ikke i tvil om at det var de liberale og deres kjetterske ledere som hadde skylda. Og enda klarere ble det for dem da vulkanen Cotopaxi senere det året hadde et av sine heftigste utbrudd og dekket hele Quito med aske.Hvilke andre midler har vel gudene til å vise sin misnøye?
Kilder:
Sonia Fernàndez Rueda: Politica y violencia. Los asesinados del arzobispo Ignacio Checa y Barba y de Vicente Piedrahita (Revista Ecuatoriana no 12, 1998)
Gonzalo Ortiz Crespo: El arzobispo asesinado y el volcàn en erupciòn. (El Comercio 27, september 2015)
Illustrasjonsbildet er La Inquisision, malt av Joaquin Pinto. Her kan vi finne Pinto selv, hans kone og deres nemesis, den sjalu presten.