På de fleste avbildninger av president Garcia Moreno ser vi en skallet mann, en alvorsmann med blikket fast rettet mot portrettøren, eller som det synes, rett på tilskueren. Ser vi en fanatiker og asket? Defintivt ikke en snill onkel!
Årene fra 1850 til 1875 er i Ecuadors historie omtalt som «El Garcianismo». Så mye skal altså en enkelt mann ha betydd for et land. Men har det vært til det gode eller til det onde?
Barndommen tidlig på 1800-tallet
Barnet Gabriel Moreno ble tidlig krøket. Faren låste ham ute på verandaen i et buldrende tordenvær for å kurere skrekken. Da gutten viste bekymring for døden ble han låst inne sammen med et lik over natten. Det er ikke noe som tyder på at han senere i livet noen gang viste frykt. Religiøs som han var kan han ikke engang kalles gudfryktig, så sikker var han på å ha Herren ved sin side i sitt prosjekt.
21 dager tok den unge Gabriel Moreno å reise fra Guayaquil til hovedstaden Quito for å begynne på universitet. Alt han gjorde der syntes å lede fram til en framtidig maktposisjon. Hans juridiske studier, bygging av et kontaktnettverk og et strategisk ekteskap. Det eneste som kunne vært et hinder for oppdriften var hans hissige gemytt. Det skaffet han nok noen fiender men kunne også føre til at man unngikk å legge seg ut med ham.
Det «nye» landet
Årene 1849 og 1850 var et avgjørende år for Ecuador. Etter grunnleggelsen av en egen stat i 1830 var det aldri etablert noen egen nasjonsfølelse eller en sterk stat. Folk følte seg mer knyttet til sine regioner enn til landet. Kystregionen med storbyen Guayaquil og det sørlige delen i Andesfjellene med Cuenca som senter fjernet seg stadig mer fra statsmakten i Quito. Samtidig som de tre landsdelene sto mot hverandre, var nabolandene Colombia og Peru klare til å forsyne seg av deler av landet.
At Garcia Moreno trekk det lengste strået i denne etterhvert blodige kampen mot regionalismen og ytre fiender, kan ha vært tilfeldig eller et resultat av hans standhaftighet. Hvis han ikke hadde gjort det, hadde det kanskje ikke vært noe Ecuador i dag.
El Garcianismo
Med den formelle presidentmakten i sin hånd begynte Garcia Moreno en prosess som skulle vedvare hans 15 år ved makten. Han ville bygge en sterk stat basert på katolisismen som han mente var det nærmeste alle i Ecuador hadde felles. Han møtte motstand fra regionale og liberale krefter, men trumfet sine synspunkter gjennom ved hjelp av sin jernvilje og, fra dagens ståsted, dypt udemokratiske virkemidler. Særlig paranoid var han for alt som kunne tolkes som sympati for hans landflyktige motstander, tidligere president Urbina.
På plussiden etter Garcia Morenos virke kan vi telle offentlige byggverk og en rekke skoler. Han importerte et stort antall lærere fra religiøse ordener, særlig jesuitter. Han fullførte en ny vei mellom Quito og Guayaquil. Andre veiprosjekter ble aldri gjennomført på grunn av manglende kapital og arbeidskraft. Han påbegynte byggingen av en jernbane, men den stoppet også opp på grunn av manglende investeringer. Ellers er han kjent for å ha oppført et fengsel i Quito, som har vært i bruk nesten fram til våre dager. Observatoriet i Parque Alameda i Quito som han grunnla er i dag et åpent museum.
Gabriel Garcia Moreno i dag
Han ble altså myrdet i 1875. Hvordan er hans ettermæle?
Se: Gabriel Garcia Morenos død
Han er, kort sagt, fortsatt kontroversiell. Han ble kraftig nedvurdert etter den liberale revolusjonen i 1895. Det skaper storm hver gang det er snakk om å reise et monument over ham. For den katolske kirken er han en helt. De har forgjeves forsøkt å gi ham martyrstatus, endog erklære ham for helgen. For andre er han en brutal tyrann som ikke bør ha noen plass i rekken av landets store menn.