Kjøpet gikk i orden til slutt. Men det måtte gå gjennom advokat. Mer enn 1000 dollar ble brukt til diverse gebyrer, registreringer og tinglysning. Uten at jeg er helt sikker på hva alt gikk til. Konkret resulterte det i en stor stabel dokumenter.
Men nå er det klart. Krypinnet jeg har kjøpt er beliggende i 7 etg i et høyhus, kalt Torre Beverly, sentralt i Quito. Det utgjør 42 kvadratmeter som tilsvarer det jeg trenger. Etter lokal skikk er inngangsdøra forseglet med 4 låser.
I inngangspartiet i første etasje jobber en sikkerhetsvakt. En egen administrasjonssjef tar seg av den daglige driften. Det er også tilsatt en altmuligmann. Så staben er ganske stor for de 97 leilighetene som befinner seg i bygget.
Altmuligmannen er kjekk å ha.Som for eksempel da jeg skulle ta i bruk gasskomfyren. En viss respekt for slikt har man. En liten prat med vakten førte til at han ringte gassmannen. Gassmannen tar runden sin forholdsvis tidlig på dagen og leverer ut fulle beholdere. Da han hadde vært der kom altmuligmannen, monterte den, og ga samtidig noen leksjoner for sikker bruk. Jeg satte pris på det.
Beboerforeningen har jevnlige møter. Hvis du ikke kommer, vanker det bot.
Det var ei åpen telefonlinje og et aktivt strømabonnement der da jeg flyttet inn. Det ble et problem å få flyttet det over på meg. I begge tilfelle måtte de ha kopi av cirka 10 sider saksdokumenter som bevitnet at jeg hadde overtatt leiligheten. For å registrere telefonnummeret i mitt navn var det fremdeles ikke nok. Min utenlandske status skapte vanskeligheter. Men også det ordnet seg til slutt.
Her sover jeg godt. 3000 meter over havet.