Kulturelt er Ecuador kanskje like mangfoldig som det er geografisk og klimatisk. Det viderefører kulturarven fra det spanske koloniveldet, de amerikanske urfolkene og etterkommere av afrikanske slaver. Allerede før spanjolenes ankomst var det stor forskjell mellom folkene i fjellene, ved kysten og i regnskogen. Mange kulturuttrykk representerer en blanding av disse opprinnelsene.
Arkitektur og religion
Det første som springer deg i øynene som turist, er de mektige koloniale bygningene i Quito, framfor alt kirkene. De er bygget i barokkstil mellom år 1500 og 1700. Innvendig bugner de av religiøs kunst. Og de er i flittig bruk, ikke bare av turistene.
Ecuador er et veldig katolsk land. De religiøse festene er viktige. Aller viktigst er feiring av påske i Ecuador, med messer og lange prosesjoner med statuer av helgener og korsfestede jesusfigurer i spissen. Men det er også flere pilegrimsmarsjer i løpet av året som gjennomføres av troende med ønske om kontakt med de religiøse makter. Den viktigste er feiringen av jomfruen av Cisne i provinsen Loja på høsten.
Fester i Ecuador
Andre fester faller sammen med urbefolkningens opprinnelige feiringer. 2.november er «de dødes dag». Ute i provinsene går familiene til kirkegården. De har med mat til de døde slektningene og sitter gjerne og konverserer med dem en tid.
I februar feires karneval etter kjent latinamerikansk mønster. Paraden finner sted normalt i på den siste lørdagen i måneden. Påfølgende mandag og tirsdag er offisielle fridager. Så dette er en langhelg med mye trafikk.
Midtsommerfesten Inti Raymi er også vel verdt å få med seg dersom man befinner seg her på denne tiden. Det er Ecuadors fargerike urbefolkning som står for arrangementet, og turister er som regel hjertelig velkommen.
Ellers har hver by sin(e) årlige fest(er), som regel i forbindelse med en lokal uavhengighetsdag.
Ecuadoriansk folklore
Folklore, folkedans og folkedrakter er obligatorisk på alle høytidsdager. Utenfor de store byene er det også vanlig å se indianere i tradisjonelle klesdrakter; poncho og hatt. Tradisjonelle håndverksprodukter som klær strikket av llama-ull og finurlig flettede stråhatter kan kjøpes på turiststeder, men enda rimeligere på for eksempel urfolksmarkedet i Otavalo. Mange indianerstammer i regnskogen har åpnet for besøk av turister slik at de skal få innblikk i deres liv og ritualer. Her får man gjerne hilse på landsbyens sjaman.
Kunst i Ecuador
I museer over hele landet er det utstillinger med arkeologiske funn som kan være tusenvis av år gamle.Hovedsaklig er det keramikkfigurer brukt i religiøs henseende. De symboliserer fruktbarhet, gjennom gravide kvinnefigurer,og dyr fra den ecuadorianske faunaen. Museo de Banco Nacional i Quito har en utsøkt samling av gullgjenstander tilvirket i inkaenes dager eller tidligere.
Etter spanjolenes ankomst var det først og fremst religiøs kunst som gjaldt. Utallige er de lidende kristuser og bevegede jomfruer som er avbildet for tilbedelse. Den detaljerte utsmykkingen av kirkene ga arbeid og utviklingsmuligheter for lokale kunstnere, ofte av indiansk herkomst. Som den fremste av disse regnes Miguel de Santiago. Hans hovedverker kan beskues i kirken og klosteret San Agustin i Quito.
Kunst av nyere dato kretser særlig rundt «el indigenismo», altså skildringer av indianernes liv og virke. Pioneren her var Camilo Egas, som har et museum i sitt navn i Quito. Anlegget «Capilla del hombre», også i hovedstaden, er en forseggjort framstilling av Diego Guayasamins liv og kunst.
Ecuadors Litteratur
I motsetning til nabolandene Colombia og Peru, kan ikke Ecuador skilte med noen nobelprisvinner (Gabriel Garcia Marques og Mario Vargas Llosa) eller andre store navn som er oversatt til norsk. De har derimot en rik fortellerkultur med legender og spøkelseshistorier. Mange er utgitt på engelsk. Noen er gjengitt på disse nettsidene, som «La Chilena» og noen er fortalt i boka «Quito – en reiseguide og kulturell veileder for Quitos hovedstad», som fortellingen om indianeren Cantuña som solgte sin sjel til Djevelen for å bygge ferdig atriumet foran San Francisco -kirken i Quito i tide.
Av de klassiske verker fremheves «Cumanda«. Dette er et nasjonalromantisk verk som priser naturen såvel i den ecuadorianske fjellheimen som i Amazonas jungel. Den skildrer også den umulige kjærligheten mellom en indianerpike, Cumanda, og en misjonærsønn. Samtidig rulles det opp en brutal historie fra deres fedres fortid. Det er også laget en opera over denne fortellingen.
I mellomkrigstiden vokste det fram en sosialrealistisk tradisjon blant ecuadorianske forfattere. Den mest kjente romanen og som vel også er oversatt til flest språk, er «Huasipungo» (1934) av Jorge Icaza. Den beskriver den hensynsløse utbyttingen godseierne sto for overfor sine indianske leilendinger. Med et nærmest føydalt system av forgjelding og stavnsbundethet hadde de hele landsbyer til sin disposisjon. Dette systemet ble ikke avskaffet før på 1960-tallet. I denne romanen blir godseieren fullstendig beruset av sin kontroll over andre mennesker og han utprøver stadig nye grenser for sin makt.
Ecuadorianske filmer
Jeg kjenner i skrivende stund ikke til noen ecuadoriansk film som har hatt ordinær filmpremiere i Norge. Men landet er med i en latinamerikansk bølge og produserer stadig interessante filmer, hovedsakelig drama.
Den mest kjente er imidlertid en mørk film fra Quitos og Guayaquils underverden. «Ratas, Ratones,Roteros«hadde premiere i 1999 og ble laget av Sebastian Cordero. Cordero har senere laget flere spennende filmer som «The Fisherman» («Pescador») fra 2012. Han har også regissert Hollywoodfilmen «Europa Report» fra 2013.
Det lages også mange spennende dokumentarfilmer. Anbefalingsverdig er «Mi Corazon en Yambo» (Mitt hjerte i Yambo). Regissørens to brødre ble bortført av politiet og «forsvant» da hun var en liten pike.Her stilles gjenlevende representanter for myndigheter og politi til veggs.
Har du ennå ikke fått nok? Les mer om Ecuadors kultur og historie her