Svaret på ovenstående viste seg å bli den konservative bankmannen Guillermo Lasso. Det følgende er informasjon og tanker vi skrev om før valget. Om den nye presidenten, valgkampen og hans utfordringer har vi skrevet mer om her.
Ecuador skal velge ny president søndag 7. februar. Resultatet kan gå vidt forskjellige retninger. Velger de en nyliberal bankmann som vil kutte offentlige kostnader, en kandidat fra urfolkspartiet som vil legge ned oljeproduksjon og minedrift, eller en kandidat fra et tidligere korrupsjonsbelastet regime?
Det er faktisk hele 16 kandidater til presidentvervet denne gangen, og alle fører aktive valgkamper. Men det er disse tre som skiller seg ut; Guillermo Lasso stiller for partiene Creo og PSC (Partido Sosialcristiano), Yaku Perez fra det miljøorienterte urfolkspartiet Pachakutic, og Andrés Arauz som regnes som Rafael Correas (president i Ecuador 2007- 2017) arvtaker.
Nåværende president Lenin Moreno stiller ikke til gjenvalg.
Men akkurat hva som har skjedd de siste fire årene under president Morenos styre er avgjørende for å forstå valget ecuadorianerne nå står overfor. For de som ellers ikke følger lidenskapelig med i ecuadoriansk politikk, følger hermed et lite resyme før vi ser nærmere på de aktuelle kandidatene.
Om Lenin Moreno – President i Ecuador 2017 -2021
Først må det nevnes at Lenin Moreno ikke har hatt det lett som president. Han har ført landet gjennom en økonomisk nedgangsperiode, et urfolksopprør som nesten førte til at han ble avsatt, og endelig gjennom nedstengningen av hele landet på grunn av pandemien Covid 19.
Moreno ble hentet inn som det daværende regjeringspartiet Alianza País´ kandidat før presidentvalget i 2017. President Rafael Correa hadde da styrt landet i en rekordlang periode på hele ti år.
Hans ledelse av landet var preget av brede offentlige investeringer, innføring av sosiale ordninger og en kvass holdning til spesielt USA og Det internasjonale pengefondet (IMF). Den ble også stadig mer autoritær ettersom tiden gikk.
Etter å ha vunnet ganske klart i de foregående valgene, var det mer usikkerhet før valget i 2017. Fallet i oljeprisen hadde skapt økonomiske problemer og det var økende protester mot det som noen betegnet som presidentens one-man show.
Mange mente at Lenin Moreno var den eneste som kunne sikre at Alianza País fortsatt skulle lede landet. Det er litt usikkert hvor villig Moreno egentlig var til å bli president, men disse samtalene og vurderingene ble ført bak lukkede dører.
Moreno distanserer seg fra Correa
Det som er sikkert er at etter at Moreno ble valgt med knappest mulig margin, begynte han ganske snart å distansere seg fra både forgjengerens person og hans politikk.
Blant annet ga han frie tøyler for etterforskning av korrupsjon under Rafael Correa. Det gjaldt spesielt den omfattende Odebrecht- saken. Etterforskningen av dette brasilianske selskapet viste en systematisk bruk av bestikkelser som gikk helt opp til presidentembetene i flere latinamerikanske land.
Konsekvensen av dette ble domfellelse av først Morenos egen visepresident Jorge Glas, og senere av ekspresident Correa selv. Glas soner dommen sin i Ecuador, mens Correa oppholder seg i Belgia, utenfor landets jurisdiksjon.
Men før dette hadde Moreno allerede gjennomført en lovendring som hindret Correa å stille til valg som president på nytt.
Moreno tar en politisk høyresving
På det økonomiske området skjedde det en kursendring. Problemene etter fallet i oljeprisen, betaling av utenlandsgjelden særlig til Kina, og ettervirkningene av det store jordskjelvet i 2016 gjorde at Moreno på ny tok kontakt med Det internasjonale pengefondet (IMF), og gjorde avtale om nye låneopptak i 2019.
Men IMFs betingelse om at regjeringen skulle iverksette en økonomisk krisepakke, skapte nye problemer. Spesielt var det vedtaket om opphør av subsidiering av drivstoffprisene som tente ei lunte.
Subsidiering av bensin og annet drivstoff var en etterlevning fra et tidligere populistisk regime, og sammen med subsidiene til husholdningsgass noe man helst ikke bør røre ved i Ecuador.
Urbefolkningen gjør opprør
Det startet med en generalstreik i transportsektoren. Det ble fulgt opp at et massivt urfolksopprør ledet av organisasjonen Conaie.
Når urfolkene ønsker å si fra at nå er det nok, gjør de det ved å marsjere inn mot hovedstaden fra ulike deler av landet. Da er de ustoppelige. Verken politi, de militære eller stridsvognene deres kunne gjøre noe for å stoppe denne fremmarsjen.
I kjølvannet av dette forekom det også plyndring og vandalisme underveis, og ikke minst i selve hovedstaden.
Presidenten og hans regjering måtte evakuere og flyttet seg til Guayaquil ved kysten.
Ved mekling mellom partene i regi av FN kom det til en overenskomst hvor de viktigste punktene var at Moreno og hans regjering ble sittende, og at drivstoffsubsidiene ble opprettholdt.
Pandemi og mer korrupsjon
I begynnelsen av coronautbruddet fikk Ecuador mye negativ oppmerksomhet. I Guayaquil kollapset logistikken i helsevesenet. Det ble filmet familier som la sine døde ute i gatene fordi det ikke kom noen og hentet dem.
I ettertid må vi si at Ecuador har taklet pandemien bedre enn nabolandene Peru, Colombia og Bolivia. De offisielle tallene viser at av en befolkning på cirka 17 millioner er rundt 250 000 smittet av viruset. Totale dødsfall relatert til Covid 19 nærmet seg 15 000, per februar 2021.
Nedstengningen fra mars 2020 var total, med portforbud for alle som ikke måtte ut og kjøpe mat eller medisiner. Det varte i 3 måneder. Skoler, universiteter og barnehager holder fortsatt stengt.
Dette har selvfølgelig forverret den skakkjørte økonomien ytterligere. Verst har det gått utover de som fra før var avhengig av å selge ting på gata for å tjene til dagens brød.
President Moreno har for å kutte utgifter gått til det skritt å legge ned flere statlige selskaper, som det offentlige postvesenet og turist-jernbanen.
I tillegg har det blitt avdekket nye korrupsjonssaker opp til ganske høyt nivå, denne gangen i helsesektoren. Overpris på artikler som likposer, munnbind og annet medisinsk utstyr til bruk i forbindelse med pandemien fikk korrupsjonen i oljesektoren og anleggsbransjen til nesten å framstå som sympatisk i sammenlikning.
Trådene går tilbake til en annen ekspresident, Abdalah Bucaram. Det var snakk om at han også ville stille i dette presidentvalget, men det endte opp med at han kun stiller til valg for parlamentet. Han og familien has er under etterforskning for organisert kriminalitet (mafiavirksomhet). Blir han valgt inn, får han kanskje immunitet for straffeforfølgning.
Slik er altså situasjonen før Ecuador går til valg på søndag.
Hvem vinner valget i Ecuador 2021?
Det er altså tre kandidater det vil stå om. Ingen kan regne med rent flertall, så det vil bli en andre runde med de to kandidatene med flest stemmer. Og det er helt åpent hvem dette blir.
Kandidaten som ryker ut vil måtte gi sin støtte til en av de andre. Men det er også uklart hvilken det i så fall blir.
La oss se nærmere på denne trioen, hvorav én blir landets neste president.
Yaku Perez 
Andréa Arauz 
Guillermo Lasso
Guillermo Lasso – president på tredje forsøk?
Guillermo Lasso befinner seg ganske langt ut på høyresiden i ecuadoriansk politikk. Han vil slanke staten, kutte utgifter og legge til rette for utenlandske investeringer. Han er også totalmotstander av abort.
Det er tredje gangen han forsøker å bli president. Nytt denne gangen er at kandidaturet hans også støttes av det kristeligdemokratiske partiet, slik at høyresiden konsentrerer seg om én sterk kandidat
Lasso er belastet på den måten at han var såkalt superminister under bankkrisen i 1999, da mange ecuadorianere mistet sparepengene sine. Det er ikke glemt. Motstanderne hans ynder også å henvise til den store formuen han og familien har syltet ned i skatteparadiser.
Andrés Arauz – den nye gutten i klassen
Vinner Andrés Arauz, blir han med sine 36 år den yngste presidenten i landets historie.
Opprinnelig ville han stille med Rafael Correa som visepresident. Det lot seg imidlertid ikke gjøre da Correa ikke kunne møte personlig for å registrere kandidaturet.
Ellers står Arauz for en fortsettelse av Rafael Correas politikk, noe som i motsetning til Lasso betyr en sterk statlig styring.
Correa er fortsatt populær i deler av befolkningen, Det forventes dermed at Arauz får en god del stemmer. Valget er av mange betegnet som et oppgjør mellom correister og anticorreister.
Ellers har ikke Araus lang fartstid i politikken. Hab har dog bekledd en statsrådspost ved et par anledninger under president Correa.
Yaku Perez – stemmen fra urbefolkningen
I tillegg til å representere urbefolkningen, som utgjør omtrent 7 % av befolkningen, står også Araus for bevaring av miljøet. Fornavnet hans Yaku er også bevisst tatt som en sammentrekning av ordene vann og jord på urbefolkningens språk.
I valgkampen sykler han gjerne rundt på sin spesiallagede bambus-sykkel.
Perez var ikke en av frontfigurene under opprøret høsten 2019. Derimot ble han arrestert fem ganger under Correaregimet i forbindelse med protester mot minedrift.
En foreløpig avgjørelse på søndag
Vi vil antakelig få to vinnere på søndag. Avgjørelsen om hvem som blir landets neste president, får vi altså ikke noe svar på før en andre valgomgang.
Det ryktes at Lasso prøver å gjøre tilnærmelser til Perez for å sikre seg støtte derfra, altså dersom det er Perez som ryker ut.
Nå er det ikke mye i Lassos program som vil behage Perez. På den annen side har han heller ikke mye til overs for correistene.
Men like mye som alle løftene, som folk flest ikke tror som veldig mye på, er spørsmålet om kandidatens egnethet. Vil vedkommende faktisk ta et tak i problemene, vil han gjøre noe med all korrupsjonen og hvilke utsikter er det egentlig for å gjenreise Ecuadors økonomi?
Kanskje må vi gå til framtidens historiebøker for å få svar på dette.
For ordens skyld: Dette er skrevet på grunnlag av jevnlig lesing av aviser og ved å følge med på nyhetssendinger i landet. Opplysningene er ikke faktasjekket utover dette. Det kan derfor være mindre feil i teksten.
Valget i Ecuador er også omtalt i Klassekampen. Norsk presse for øvrig er for tiden mest opptatt av problemene til hytteeierne og realityserier på tv.