Som deltagende valgobservatør kan jeg bekrefte at alt gikk skikkelig for seg i kommunalvalget . Det var riktignok noen uniformerte militære utenfor valglokalene som utkalte, frivillige valgmedarbeidere. Noe må de gjøre når det ikke er krig. Registreringen i lokalene til Escuela republica de China gikk greit og effektivt. Men stemmeavgivningen var kjønnsdelt, altså egne boder for menn og kvinner. Jeg fikk ikke helt tak på hva som kunne være årsaken til det.
Listene over de registrerte kandidatene var utstyrt med navns nevnelse, partitilhørighet og bilde. Ettersom det fortsatt er en viss analfabetisme ute i distriktene, så har det noe for seg. I motsetning til de demokratiske fyrtårnet lenger nord på kontinentet må man ikke her dokumentere lese- og skriveferdigheter for å delta.
Med lister og konvolutter i hånda kunne jeg snike meg bak avdekket, en skolepult med bord og en påklistret pappplate som gjorde det umulig for nyssgjerrige å skue hvor jeg gjorde mine kryss. De fleste kandidatene visste jeg riktignok ikke noe om så jeg måtte gjøre mine vurderinger ut fra deres gode ansikt.
Lykkelig utenfor, tilfreds med min innsats for demokratiet, fikk jeg tildelt valgbevis med mitt eget navn. Ettersom det er stemmeplikt i Ecuador, finnes det en rekke sammenhenger man krever at man dokumenterer at man har stemt ved siste valg. Hvis ikke kan man risikere at ens sak blir liggende i et byråkratisk myrlandskap.
Men hvordan gikk valget? Ikke så bra for det regjerende partiet Alianza País og president Rafael Correa. Med 39,5% av de totale stemmene tapte de ordførerembetene i Quito, Cuenca, Manta og flere andre byer.
Jeg har ikke sett noen gode analyser på dette, men det tyder jo på at det ligger en viss misnøye med det bestående til grunn. Presidentens personlige innsats for sine kandidater viste seg ikke å gi det ønskede utslag. Hans populæritet har ikke smittet av på hans våpendragere.
Mest smertelig er nok at de tapte slaget om Quito. Den unge Mauricio Rodas vil mai overta ordførerkjedet fra Augusto Barrera. Han parti SUMA vil da kanskje bli hovedmotstander i neste parlamentsvalg. Og sikkert med ham selv som presidentkandidat. Rafael Correa ønsker å stemple partiet som nyliberalistisk godt ute på høyresiden, Selv karaktiserer de seg som et sentrumsalternativ. Men hvilke økonomiske interesser står bak dem?
Etter valgkampens bikkjeslagsmål har presidenten varslet en forsonende linje overfor de nye ordførerne. Innad i partiet derimot er det duket for en rekke utskiftninger.