Vi er en måned nærmere valget og alle partiene har sendt lister over sine kandidater til både presidentvalget og valget til nasjonalforsamling.
Den landflyktige ekspresidenten Abdala Bucarams (PRE) kandidatur ble som ventet ikke godkjent. Han kan ikke sette sine ben på Ecduadors jord uten at uniformerte menn venter han på flyplassen for at han skal svare for noen uklare økonomiske disposisjoner fra sin egen presidentperiode i 1997. Valgreglene krever personlig frammøte og dispensasjon blir ikke gitt. I tillegg stemte ikke den håndskrevne underskriften hans tilstrekkelig overens med den som står på kopien av identitietsbeviset hans. Det er noe vi ofte opplever her i landet i situasjoner vi skal identifisere oss med underskrift. Hvis resultatet ikke likner det du har på kortet, må du skrive navnet ditt både to eller flere ganger. Så det er morsomt å se at dette fenomet når helt til topps. I stedet har partiet nominert en evangelisk prest. Evangeliske trossamfunn har drevet en intens og fruktbar virksomhet særlig blant urbefolkningen de siste tiårene og noen stemmer kan nok påregnes.
Ellers er det særlig partienes valg av visepresidentkandidater som har skapt oppmerksomhet. Det er tradisjon at dersom presidenten kommer fra kystlandet (Guayaquil), skal visepresidenten representere høylandet (Quito) og omvendt.
President Correas (Alianca Pais) nåværende og meget populære visepresident Lenin Moreno ønsker ikke å fortsette. Han vil vie seg 100% til sitt prosjekt for arbeid for bedring av funksjonshemmedes kår i Ecuador og Latin-Amerika for øvrig. Han vil likevel drive valgkamp til støtte for presidenten. I hans sted har Correa sett seg ut elektroingeniøren Jorge Glas. Glas er en politisk kopi av presidenten og har sin tyngde innen de strategiske sektorene oljeutvinning og gruvedrift. Dette gir et signal om regjeringens videre planer for satsing. Her har nok Correa lagt vekt på å få en lojal og faglig dyktig medarbeider framfor en stemmesanker.
Guillermo Lasso (CREO) hadde utsett den fullblods indianeren Auki Tituaña som sin parhest. Desverre er reglene slik at Tituaña måtte ha meldt overgang fra sitt tidligere parti Patachutic tre måneder før han kan stille for et annet parti. I stedet presenterte CREO en annen politisk avhopper Juan Carlos Solines som kandidat. En dyktig mann, men nå lukter det for mye personlige ambisjoner og for lite politisk motivering. Ecuadorianske velgeres luktesans er skjerpet de siste tiårene.
En annen ekspresident Lucio Gutièrrez (Sociedad Patriòtica) har funnet seg en tidligere skjønnhetsdronning, Det har også Mauricio Rodas fra det nye sentrumsalternativet SUMA. Blant de valgbare til Nasjonalforsamlingen er det også mange tidligere skjønnhetsdronninger og fotballspillere.
Àlvaro Noboa (PRIAN) satser på mer tradisjonelle verdier og har lansert sin egen kone. Hans valgkamp er noe mer beskjeden enn det den har vært ved tidligere anledninger ettersom flere av selskapene hans er utsatt for hardkjør fra skattemyndighetene. Den kjøpte tiden i diverse mediekanaler er drastisk redusert. Men han blar fortsatt opp med fine gaver til de som kommer på valgkamparrangementene hans. Her fristes det blant annet med billetter til fotballkamper.
Maria Caicedo fra Esmeraldas, den eneste afroecuadorianer i gruppa, står ved Alberto Acostas (Ventrealliansen) side. Partiet Ruptura (brudd) har ved tidligere valg støttet Correa, men er i likhet med venstrealliansen skuffet over presidentens utelukkende satsing på økonomisk vekst. Deres kandidater er partiets grunnlegger Norman Wray og Àngela Mendoza.
Den mest profilerte kandidaten denne måneden, Don Burro, fra Guayaquil, ble derimot ikke godkjent av valgstyret. Antakelig ble han tatt på den formaliteten at han er et esel. Det forhindrer ikke at han med sin aktivitet i sosiale medier er en av de mest populære politikerne i landet for tiden.
Ut fra foreløpige målinger ligger Correa an til å få over 50% av stemmene i første valgomgang.
Se også: