Viva Ecuador er faktisk ikke det eneste stedet på nett du kan lese om politikk i Ecuador. Da jeg surfet etter bakgrunnstoff kom jeg over en blogg fra valgkampen i 2006. Den er skrevet av tre nordmenn som opptrådte som frivillige funksjonærer under valget. Her kan utviklingen følges i sanntid.
Valget i 2006 innebar en tydelig endring i det politiske landskap og styresett. I 10 år hadde landet gjennomlevd stadig skiftende og handlingslammede presidenter. Tilliten til den politiske ledelsen og politikere befant seg på et lavmål. Det var da den fortsatt sittende presidenten Rafael Correa vant valget og innledet en periode med stabilt styre.
Men det var ikke gitt i 2006. Selv om han 5. oktober dette året med 23% oppslutning hadde en knapp ledelse foran de øvrige kandidatene på meningsmålingene. Av kommentatorer ble han sett på som en venstrepopulist i kjølvannet av Hugo Chavez seier ved valget i Venezuela. Sakene han satte på sin dagsorden var omstrukturering av Ecuadors utenlandsgjeld, reforhandling av kontrakter med utenlandske investorer i oljeindustrien og stenging av USA’s militære base i Manta. Alle disse løftene er senere innfridd.
Av motkandidatene er det vel kun banankongen og milliardæren Alvaro Noboa som fortsatt spiller en aktiv rolle. Under denne valgkampen utpekte han seg raskt som Correas rake motpol og talsmann for nyliberalismen.
Som en digresjon vedtok Norge å slette Ecuadors gjeld 10. oktober. Dette ble tatt godt imot, men noen etterspurte også en anerkjennelse av gjelden som illegitim, på grunn av de omstendigheter den ble gitt under og hvem som nøt godt av kreditten.
En ny undersøkelse 13. oktober viste at hele 46 % av velgerne ikke visste hvem de skulle stemme på. Av de øvrige var det 37% som oppga at de ville gå for Correa, mens 23% ville ha Noboa.
Så fulgte en skildring av en valgobservasjon i provinsen Napo. Nordmennene rapporterte nøkternt (slik nordmenn alltid gjør) at det hadde gått rolig for seg, men det var stor usikkerhet og forvirring blant velgere og funksjonærer, både om riktig valgbod og utfylling av stemmesedler. Dette førte til et stort antall annullerte stemmer ettersom velgerne laget flere kryss i stedet for et. Det ble også lagt merke til at funksjonærene ofte konsulterte politifolkene som var til stede for å sikre ro og orden under stemmeavgivningen. Valgobservatørenes konklusjon var imidlertid at det var intet som tydet på omfattende valgfusk.
Opptellingen viste at Noboa fikk 26,7 % av stemmene, mens Correa ble avspist med 22,5%. Grunnen var dermed lagt for enda en valgomgang og tilspisset valgkamp.
Den 4. november offentliggjordes en meningsmåling som ga Noboa hele 50%.Correa får 28%. De øvrige som var blitt spurt hadde ingen mening. Noen uttalelser fra en politisk analytiker ble gjengitt: » Uansett hvilken kandidat som går av med seieren går Ecuador en usikker tid i møte. Han tviler på Correas regjeringsevne og hans planer om å nedsette en grunnlovsgivende forsamling. Han spår nye tider med politisk ustabilitet og krise«. Så langt ekspertene….
Og her sluttet bloggen. Uvisst hvilken grunn fikk vi aldri resultat av dette spennende valget eller noen epilog.
Men historiebøkene forteller oss den videre gangen. I den skjerpede valgkampen beveget Correa seg noen skritt til sentrum og modererte noen av sine synspunkter for å fange opp velgere som i første omgang hadde stemt på sentrumskandidatene. Noboa hadde flest tilhengere blant kystbefolkningen og fokuserte på seg selv som filantrop. Mange gaver ble utdelt under hans valgkamparrangementer. Correa hadde flest tilhengere i høylandet og viste seg som en betydelig dyktigere taler. Det bød ikke på problemer å så tvil om rikmannen Noboas gode intensjoner og at hans egentlige politiske agenda var hva som var best for Noboa, ikke Ecuador. Til slutt endte Correa opp med 56.7% av stemmene mot 43,3 % til Noboa.
Her er nettsiden: Valg i Ecuador 2006.
Se også: Valget 2013