Det varme og fuktige klimaet langs jordas ekvatorlinje er ideelt for dyrking av kakao. Denne frukten som i bearbeidet tilstand forsyner oss med et av sivilasjonens ypperste produkter; sjokoladen.
Kakao har vært dyrket på det amerikanske kontinentet i 3000 år. I en sivilisasjon som var langt foran for eksempel vikingene, så de dens medisinske nytte ved at den stimulerer produksjonen av endorfiner. Den ble også brukt i religiøse seremonier. Ka-Kwa (på mayaspråket) var kjent som gudenes drikk. En atzekisk legende forteller at fiendene av den mektige guden Quetzecoatl drepte datteren hans. Der hun falt død om på jorden såddes frøet til den første kakaoplanten. Den er blitt bitter i smak fordi den gremmes over gudeprinsessens endelikt, og den er rødlig på grunn av blodet hennes som blandet seg med jorden.
Til Europa kom planten med Columbus. Til å begynne med var den for bitter for de adelige ganer. Men i klostrene ble tiden fordrevet med å blande den med andre produkter. Nonnene prøvde seg fram med sukker, vanilje og kanel. Til sist ble også melk tilsatt og vi har sjokoladen mer eller mindre slik vi kjenner den i dag. Fra det tyvende århundret var den i industriell produksjon til massenes store glede.
Og i Ecuador skjøt eksporten av kakao i været. I 1880 var det lille søramerikanske landet verdens største eksportør. Kakao-boomen gjorde havnebyen Guayaquil til en storby. Oppkomlingene slo seg fram og la grunnlaget for rikdommen til mange av de fremdeles dominerende familiene i provinsen Guyas i dag. Fremdeles er Ecuador blant verdens 8 største kakaoprodusenter.
Men slik Fidel Castro uttrykte det for Cubas vedkommende; «Vi eksporterer sukker og importerer karameller». Ecuador kan i utgangspunktet ikke betegnes som en stor sjokoladenasjon. Konsumet er betydelig lavere enn i Norge, og i butikhyllene dominerer Nestle og gamle kjenninger fra livstilsreklamer som Sneakers og Raider.
Ikke desto mindre er det en liten eksklusiv produksjon i Ecuador. Små produsenter henter hjem internasjonale priser. Nylig vant Pacari-sjokoladen den høyeste utmerkelsen på International Chocolate Awards 2012 i London. Den fikk også priser for flere av de andre produktene sine. Pacari og andre små produsenter har den fordel at de samarbeider med utvalge plantasjer og velger ut de beste fruktene, som de foredler i stor grad manuelt . Resultat blir derfor som regel meget godt, men det koster. Ecuadorsk sjokolade er dobbelt så dyr som Nestle-sjokoladen på supermarkedet.
Så Ecuadors sjoklade er helst til festlige anledninger og til framvising for turister. Det arrangeres gjerne omvisninger på fabrikkene slik at turistene kan få innsikt i tilvirkningsprosessen. For eksempel i Mindo er det en liten fabrikk hvor det gis smaksprøver! Her kan de kan òg lokke med egenprodusert øl. Og enkelte restauranter i Quito har kondidtorer som virkelig kan trylle med sjokoladen.
Så ikke glem å kjøpe med noen esker til familie og venner.
Og setet for International Chocolate Awards 2013 er Qutio, Ecuador. Blir det hjemmeseier?