Sjåføren Antonio Leivas problematiske død

Året er 1935 og José María Velasco Ibarra er inne i sin første presidentperiode, Han skulle bli president tilsammen fire ganger, som regel under turbulente forhold. Men nå skal det ikke handle så mye om ham, men om hans tjenestesjåfør Antonio Leiva.

En februardag dette året la Antonio ut på en kjøretur fra Quito til Ambato hvor han skulle hente familien Ponce for å bringe dem til en lunsj med presidenten. Han kom aldri fram. Han ble funnet i veikanten 19 kilometer fra Quito med ei kule i hodet.

Den umiddelbare forståelsen av hendelsesforløpet var at Antonio hadde mistet kontrollen over bilen i en skarp sving. Det var tett tåke den dagen og han forsøkte desperat å bremse før han kjørte ut. Dette vitnet  et 60 fot langt bremsespor om. Men til ingen nytte. Bilen havnet i grøfta.

Liket av Antonio ble funnet i bilen. Det var skutt kun en gang med hans egen tjenestepistol. Det var ikke noe blod på setet, kun i taket over mannen som en gang var Antonio Leiva.

Presidentens offisielle sjåfør levde fattigslig i en leilighet med et soverom, som han delte med med kone og fire barn. En utforkjøring som denne ville sannsyneligvis kostet ham jobben.

En plausibel forklaring ville være at han ikke orket å ta konsekvensene av dette og derfor selv valgte å ende sitt liv. Så ikke i Ecuador, hvor man er vant til at det ligger andre forklaringer under de offisielle rapporter og erklæringer fra maktens sfærer. Sjåførens Antonio Leivas dødsfall har gitt grunnlag for mytedannelse og ulike konspirasjonsteorier. Vi skal se om noen av dem kan bringe lys over saken.

Teori nr 1: Velasco beordret drapet

Velasco hadde en affære med en av døtrene i familien Ponce. Sjåføren «visste for mye» og var, eller truet med å være, indiskret i saken. Utenomekteskapelige affærer var ikke velsett i dette katolske og konservative landet og ville gi vind til møllerne som ønsket å kvitte seg med ham. Da ville det være et bedre alternativ for presidenten å først kvitte seg med sjåføren.

Teori nr 2: Frimurerne drepte sjåføren

Mange av president Velascos motstandere befant seg i frimurernes rekker. Antonio hadde kontakt med dem og de hadde gitt ham i oppdrag å myrde presidenten. Antonio vegret seg, eller endog avslørte planene deres for sin arbeidsgiver, hvorpå han ble straffet.

Teori nr 3: Den tørstige Arturo Flores gjorde det

Midt på natta den 4. mars 1935 kom ei servitrise fra restauranten El Trebol inn på politikammeret. Restauranten ble tilfeldigvis drevet av Antonio Leivas svoger og en av gjestene hadde tilstått drapet i fylla. Han sa at han hadde fått 80 000 sucres av regjeringen for det. Og han tilføyde; den frimureren fikk som fortjent. Dagen etter husket selvfølgelig ikke gjesten Arturo Flores noe av det han hadde sagt. Vel var det fylleprat, men det bidro ikke til å redusere spekulasjonene.

Teori nr 4 og brevet fra politimesteren

25 år etter denne insidenten skrev den bemyndigede etterforskeren, José Ignacio Bucheli, et brev til den tidligere presidenten.

Han klaget over at hans tilknytning til Velasco og bidrag til fengsling av hans politiske motstandere, ga ham trøbbel under senere regimer. Så skriver han:

«Mot meg var oppklaringen av mordet på sjåføren Leiva, ofret i Deres sted, og hvis etterforskning De personlig ga meg i oppdrag å lede. Det at jeg var den eneste som kjente til gjerningsmennene og De sa at De ikke ønsket å vite navnene, gjorde ikke problemene mindre.»

Ut fra dette må det forstås at det var et attentat rettet mot presidenten selv av hans fiender, men at han skuffende nok ikke befant seg i bilen. Utover det skapes det flere nye spørsmål enn avklaringer. Hvem var disse fiendene og hvorfor ville ikke Velasco vite det? Hvorfor ble den ikke forfulgt? Var det av politiske årsaker eller var det ikke tilstrekkelige bevis?

 

(For dere krimforfattere der ute som lar dere inspirere av disse teoriene, husk at dere leste om dem først her på Viva Ecuador. Som igjen har lest om dem i Robert Norris’ bok «El gran ausente. Biografía de Velasco Ibarra» Ediciones Libri Mundi 2004).