Saken Dolores

Barn leker ved fontenen (Plaza San Blas)

«Dolor» betyr smerte. Navnet Dolores er religiøst motivert etter frelserens lidelser på korset. Kanskje navnet forplikter? I alle tilfeller bærer 3 av de pårørende etter en politiaksjon i 2003, hvorved 8 personer ble drept, dette navnet. El Caso de las Dolores har altså versert eller sovet i rettsvesenet i 11 år inntil en rekke dommer mot politiembetsmenn ble servert i desember i fjor.

Hva som egentlig skjedde denne novemberdagen i Guayaquil i 2003 står fortsatt som litt diffust, selv etter å ha lest flere avisreferater og søkt på internett. Det som er sikkert er at det var en politiaksjon for å pågripe noen personer som befant seg i en av apotekkjeden FYBECAs filialer. Derfor omtales den også som caso Fybeca, blant annet på spansk wikipedia. 8 av personene som befant seg på apoteket ble drept i denne aksjonen. Det ble tatt ut tiltale mot politifolkene, men den ble henlagt året etter på grunn av bevisets stilling. Men ikke glemt.

I 2010 etablerte president Correa en «sannhetskommisjon» for gjenopptakelse av saker med menneskerettighetsbrudd under tidligere presidenter. En av sakene som ble grepet fatt i var denne.

I henhold til vitneerklæringer var en av de drepte en  kunde som var innom for å kjøpe bleier. En annen var ansatt. Rettsteknikerne opplyser at flere av de drepte var skutt i ryggen. Det heller mer i retning av en nedslaktning enn en konfrontasjon. To av ofrene hadde våpen, men disse var avsikret.

Men ellers er det ikke som i Norge en fullstendig oversikt med merritlister og privatliv over såvel ofre som gjerningsmenn. Årsaken til det skal være en fortsatt frykt for politiet som maktinstitusjon og politiembetsmenn som sådanne. Herværende sak ville kanskje aldri funnet sted, hadde ikke en av Doloros-ene vært under utdanning til advokat.

Så nå er altså noen aldrende politifolk dømt til fengselsstraffer. Noen mer høytstående representanter for påtalemyndigheten ble også funnet skyldige i å dekke over saken. Men av en eller annen grunn fantes det ingen lovparagraf for å gi fengselsstraff for slike synder på det tidspunkt gjerningen fant sted. Så de kunne bare pakke sakene sine og reise hjem igjen.