Conquistadoren Francisco Pizarro var hard, ekstremt hard. Det var også navnet på det området i Spania han kom fra; Extremadura.
Mange av mennene hans kom fra dette stedet med den skrinne jorda som knapt ga livsgrunnlag. De ble conquistadorer, altså erobrere på vegne av den spanske trone .
Pizarro skulle sørge for Kongens interesser, men sørget i vel så stor grad for sine egne. I 1531 hadde de akkurat erobret Puna ved kysten. Nå dro de videre innover i landet.
Inkaenes keiser Atahualpa, som akkurat hadde seiret over sin bror Huascar i en blodig borgerkrig, kjente godt til dem, men følte seg usikker på deres hensikter. Han kjente seg kanskje ikke så veldig truet, ettersom de ikke var så veldig mange. Dette skulle vise seg å være en katastrofal undervurdering. Han sendte dem i stedet gaver i form av gull og sølv. Dette bare økte apetitten til de gulltørste mennene fra Extremadura.
Sviket i Cajamarca
Etter å ha ankommet byen Cajamarca, ytret spanjolene ønske om å møte inkaenes leder her. Som et lam som villig lar seg føre til slaktebenken, kom han.
På den lukkede plassen i Cajamarca trådte inkaenes hersker inn sammen med sine livvakter og følgesvenner. Det som fulgte var at conquistadorenes religiøse talsmann, munken – tok ordet. Han forkynte samtlige testamenter overfor den forvirrede inkaen og ba ham derpå overgi riket til Karl V. Så overlot han ham bibelen og fortalte at dette var Guds ord.
Boka sa selvfølgelig ikke keiseren over inkariket noe som helst. Han bare kastet den fra seg. Det var signalet for at gull- og blodtørstige spanjoler skulle få kaste seg over inkaene. Hvor mange urfolk som ble drept på slagmarken i Cajamarca denne dagen, vites ikke med sikkerhet. De laveste tallene som er referert ligger på rundt 800. Keiseren selv ble tatt til fange.
Atahualpa som nå var klar over de blekhudedes fascinasjon for det gule metallet, foreslo visstnok selv å betale for sin frigivelse. Et helt rom skulle fylles med gullgjenstander. Kurerer ble sendt ut over hele inkariket for å samle inn sakene. Og de måpende spanjolene så på at rommet langsomt ble fylt.
Henrettelsen av Atahualpa
Men at krav om løsepenger innfris er ingen garanti for at løfter blir det. Så heller ikke her. Spanjolene fant ut at det var best å kvitte seg med inkaenes hersker. Etter en summarisk rettssak ble Atahualpa dømt for kjetteri, ekteskap med sin egen søster og for å undergrave den spanske tronens interesser. Han skulle brennes på bålet.
Ettersom alle de store inkaene ble balsamert og gravlagt, bød dette på et lite problem. Mot at Atahualpa lot seg døpe, omgjorde Pizarro storsinnet henrettelsesmetoden til strangulering, altså kvelning. Et rep ble lagt rundt halsen på inkaenes keiser, og langsomt strammet med en trepinne til han ikke lenger pustet.
Atahualpas skatt
Kort etter Atahualpas død underla conquistadorene seg hele inkariket.
Men de er ikke heltene i denne historien. Ingen gater, plasser eller monumenter bærer deres navn. Atahualpa derimot har gitt navn til landskamparenaen i fotball og mange andre viktige steder i dagens Ecuador og Peru.
Og Atahualpas angivelig store skatt fant conquistadorene aldri. Den dag i dag er det folk som leter etter El Dorado, stedet inkaene kanskje gjemte gullet sitt for spanjolene.