Tyrefektingen er vingeklippet i Ecuador, ettersom man har forbudt avliving av oksen som finalen i et spektakulært rituelt show. Men med billettpriser på rundt 100 dollar under quitodagene, har den kanskje uansett forlatt sitt folkelige opphav.
Men ikke helt. Utenfor byens grenser arrangeres det lokale Fiestas del Taurino. Vi kan jo kalle det tyrefekting light. Her samles lokale farmere med sine utvalgte dyr og lager fest.
Denne foregikk på et sted omtrent 3 mil på veien sørover fra Quito. Inngangen kostet 5 dollar.
Det finnes ikke nummererte plasser, ei heller noen VIP-tribune, så første oppgave er å kapre et sete på den enkle trebenkene. Dette er bare en base. Man skal tusle rundt inne på området og se hva som skjer. Så neste oppgave blir en titt på aktørene. Muskuløse drøvtyggere er innesperret i en bås og kikker nesten vennlig opp på fotografen. De er betydelig slankere enn sine fettere som jobber profesjonelt og kunne kanskje i motsetning til disse ha bestått en dopingtest.
Etter en kvikk orientering for å lokalisere toalettene, returnerer man til basen. Musikken har begynt. Det lokale korpset spiller karnevalsrytmer. Gamle Blakken er pyntet opp og henger med. Så kommer okse nr 1. Tyrefektingen er interaktiv. Tilskuerne skal være med. Lokale ungdommer hopper over gjerdet med hjemmelagede tepper som de skal erte oksen med. «Ferdinand» er med på leken. Han stormer mot den nærmeste som lykkeligvis har plasssert kroppen litt til siden for tørklet. Nestemann jager han opp på gjerdet. Slik fortsetter det til Ferdinand blir sliten. Utmattet, men uskadd, blir han så geleidet til båsen hvor innbytteren venter.
Nærmere lunsj er det tid for en tur i matteltet hvor ecuadoriansk husmannskost venter. For noen få dollar får man en en næringsrik suppe og litt grillmat med lokale grønsaker. Og selvfølgelig en ecuadoriansk murerpils. Det er tross alt en fiesta.
Og det fortsetter utover kvelden. Når det mørkner tar buskapen fri, i henhold til tariffen, og dansen begynner for de tobeinte.