Lucio stiller freidig til valg også i 2013. Han var nok den folk flest mistenkte for å stå bak det som kanskje var et kuppforsøk mot presidenten 3o. september 2010. Men dette er det ennå ingen som har turt å fastslå offentlig. Han har tidligere både utøvd kupp og selv blitt styrtet.
Lucio Gutièrrez ble født i 1957 og viet seg først til en militær karriere. Men hans akademiske interesser førte ham inn i politiske miljøer da han med obersts rang ble oppnevnt som regjeringens militærfaglige rådgiver.
Han fulgte utviklingen på nært hold da Ecuadors økonomi og bankvesen kollapset i 2000. President Jamil Mahaud skrotet den lokale valutaen sucre og introduserte dollaren som betalingsmiddel (dollariseringen). Mahauds forsøk på gjenoppretting av markedets tillit innebar innstramninger og fjerning av sosiale ordninger for de mindre bedrestilte i dette fattige landet. Massive protester fant sted i de store byene og det ble ropt om sivil ulydighet og maktskifte.
Det var da Lucio Gutièrrez, med støtte fra urbefolkningsorganisasjonen CONAIE, i spissen for en gruppe oberster inntok presidenpalasset og jaget Mahaud. Nå var ikke denne handlingsmåten kurant. Den var heller ikke avklart med alle, deriblant Gutièrrez’ militære overordnede. Han ble puttet i fengsel for kuppforsøk, og visepresident Gustavo Noboa inntok presidentstolen.
Gutièrrez fikk amnesti etter 4 måneder. Han startet umiddelbart opp med politisk virksomhet i det for anledningen stiftede partiet Partido Sociedad Patriotica. Han ville stille som presidentkandidat.
Han politiske agenda denne tiden var preget av beundring for Hugo Chavez, Venezuelas venstreorienterte president. Han gjorde allianser med CONAIE, fagforeninger og andre organisasjoner til venstre i det politiske landskapet. I valgkampen malte han på kamp mot korrupsjon og svindel i offentlig og privat virksomhet, samt iverksettelse av en rekke sosiale tiltak.
Oberst Gutièrrez vant valget i annen valgomgang med 54,3 % av stemmene over motkandidaten Alvaro Noboa, landets rikeste mann. Han dannet regjering i 2003, blant annet med ministre fra CONAIE.
Men kort tid etter dro han uventet til USA og besøkte president George William Bush. Han kom tilbake med et lån fra verdensbanken, forpliktelser om inngåelse av frihandelsavtaler og en helt ny økonomisk politikk. Han økte drivstoffprisene, frøs offentlige lønninger og kuttet offentlige kostnader. Alt dette falt CONAIE og hans øvrige samarbeidspartnere tungt for brystet. Da det også dukket opp en rekke personer med etternavnet «Gutièrrez» i ledende stillinger i flere sektorer rundt om i landet, var begeret fullt. Det ble mobilisert mot presidenten. Et sosialt opprør var i gjære. CONAIE initierte «den lange marsjen». Da Organisasjonen av amerikanske stater (OEA) la sitt møte til Quito, sørget de for å blokkere flere av byens inngangsveier.
Så fulgte en tid med politisk vold. Lederen for CONAIE ble beskutt i det han gikk ut av bilen. Selv slapp han uskadd fra det, men kona og to slektninger ble såret. En høyere funskjonær i oljeselskapet Petroecuador ble myrdet umiddelbart før han skulle legge fram en rapport om underslag. Noen prøvde også å drepe den profilerte sjefen for en TV-kanal. Regjeringen tok avstand fra alle disse hendelsene, men opposisjonen murret om politisk forfølgelse.
Gutierrèz gjorde noen grep og byttet ut noen ministre. Så gjorde han det tvilsomme konstitusjonelle handlingen å bytte ut Høyesterett. Han ville beredde grunnen for en opphevelse av anklagene mot ekspresident Abdalà Bucaram som satt i asyl i Panama. Han trengte nemlig støtte fra Bucarams parti PRE som han fjernstyrte fra sit asyl.
Da var det nok. I april 2005 omgjorde kongressen vedtaket om utskiftingen av Høyesterett. De militære gjorde det klart at de ikke lenger støtter Gutièrrez. I en actionpreget scene rømte den avsatte presidenten palasset i helikopter. Men de kunne ikke lande på flyplassen Mariscal Sucre ettersom den var dekket av protesterende aktivister. Han klarte i stedet å ta seg til den brasilianske ambassaden hvor han ble innvilget asyl. Han klarte også å komme seg ut av landet i hemmelighet. Visepresident Alfredo Palacio overtok.
Kort tid etter vendte Gutièrrez frivilig tilbake. Han ble satt i fengsel, men anklagene mot ham ble frafalt da det ikke kunne føres bevis. Han gjenopptok politikken som ingenting hadde hendt, men denne gang med en adskillig mer liberalistisk agenda.
Og hva var hans rolle i de kaotiske dagene i slutten av september 2010? Som sagt, det vet man ikke noe om. Bortsett fra at mange av aktivistene ropte på «Lucio» og han benyttet anledningen til å foreslå nyvalg.
Lucio Gutièrrez vil neppe bli president etter valget i 2013. Til det står han i velgernes minne som en heller tvilsom person. Men han og partiet har en lojal base i Tena, nær regnskogmrådet i det østlige Ecuador der han selv vokste opp. Så de er å regne med.
Les også
Alberto Acosta og venstrealliansen