Eller «Høns og apekatter», som det sikkert ville stått i VG. Det ville garantert fått deg til å klikke.
Høns og apekatter, «Mono con gallinas», er navnet på en film som nylig har hatt hatt premiere og handler om krigen mellom Ecuador og Peru. Peruanerne kalte nemlig ecuadorianerne for apekatter. Og da kunne jo ikke de være noe dårligere, så peruanerne ble høns.
Men litt tilbake til opprinnelsen for striden. Hvorfor skulle disse to broderfolkene slåss? Hvorfor disse blodige oppgjørene mellom to folk som er så like, den samme brogete stamtavlen av mestiser, hvite og indianere, som til de grader kan vise til identisk kultur, landskap og folkelynne?’
Vi må langt tilbake i tid. Da den spanske tronen hersket over halvparten av det søramerikanske kontinent, delte de detet opp i administrative enheter, såkalte visekongeherredømmer. Ved frigjøringen var det disse enhetene som dannet de selvstendige nasjonene. Ecuador ble først underlagt Storcolombia, sammen med dagens Colombia og Venezuela. Denne alliansen sprakk i 1830. Ecuador tok med seg den grenseoppdelingen av regnskogterritoriet (Amazonia) som hadde tilfalt storcolombia ved frigjøringen, altså inntil grensen til Peru. Men regnskogen var på denne tiden ikke så presist angitt, hverken på kartet eller i folks bevissthet. Her bodde fortsatt urfolkene for seg selv og de ga en kjempestor F i usynlige grenser og annet tull.
Men jorda var ikke så utbytterik på det peruanske kystlandet som i Ecuador. Det førte til en gradvis bosetting av regnskogområdet på denne siden. Mange peruanere beveget seg også over den usynlige grensen. Peruanske myndigheter begynte å vise sin tilsitedeværelse i disse områdene. Stemningen mellom de to landene imellom ble mer og mer anstrengt.
Så skjedde det, i ly av annen verdenskrig som raste på de øvrige kontinenter, at Peru innledet et feigt angrep på de tapre og heltemodige ecuadorianerne i 1941 (mine kilder er utelukkende Ecuadorianske historiebøker. Kanskje det står noe annet i de peruianske). På den tiden hadde Peru et rikholdig og oppdatert våpenarsenal, mens ecuadorianerne nærmest løp barbent med machetekniver. Så det tok ikke lang tid på å okkupere det ønskede arealet.
I Rio de Janeiro samme år undertegnet partene en traktat som stadfestet resultatet. Ecuador ble presset av USA og andre amerikanske stormakter til å godta det.
Dette ble et skammens dokument for Ecuador. Presidenten som undertegnet det, er blitt tidenes syndebukk. Alle senere presidenter har bestredet traktaten og den har forgiftet forholdet mellom de to landene.
Det skulle bli ytterligere to kriger mellom dem. I 1981 og 1995. Ved den siste anledningen, trefningen ved Cenepa, vant Ecuador en liten seier. Territorialt betydde den lite, men moralsk var den enorm. Derfor kunne Ecuadors forhandlere undertegne en fredstraktat med Peru i 1998. Etter dette har forholdet bare blitt bedre.
Filmen er forøvrig ganske god. Det er et tidsriktig drama om krig og kjærlighet og burde vises i Norge. Ta en titt på traileren.