I mange latinamerikanske land er kirkegården blant de mest interessante severdighetene. Guayaquil i Ecuador har en av de største. Mer enn 800.000 jordiske legemer er stedt til hvile her.
Da spanjolene befolket den nye verden, følte de behov for å legge sine døde i vigslet jord. Kirkegårdene ble lagt i utkanten av de bebygde strøk. Ettersom byene vokste rundt dem, ble de etterhvert liggende i sentrum.
Kirkegården i Guayaquil ble anlagt i 1823. På slutten av 1800-tallet hadde byen et voldsomt økon0misk oppsving på grunn av eksplosjonen i etterspørselen etter kakao. Alle varene måtte gjennom havnen i Guayaquil og mange slo seg opp på handelen. En del av overskuddet ble investert i død. En velbemidlet ecuadorianer er ikke fornøyd med et trekors på familiens gravsted.
Rike familiers mausoleer er kunstverk utsmykket med ornamenter og statuer. Mye ble bestilt fra Europa, især Frankrike og Italia hvor deres håpefulle ble sendt for å ta utdannelse. I tillegg til de som gjør seg bemerket på grunn av rikdom i det jordiske liv, finnes også minner landets største menn og kvinner inne i den labyrintiske kirkegården.
Byens myndigheter i samarbeid med kulturdepartementet har lagt opp forskjellige ruter på den flere kilometer store kirkegården, slik at turister kan ledes til de vesentligste steinene og minnene. Rutene har fått poetiske navn som «Under erindringens himmel», «Evige spor» og «I skyggen av de siste vers».
Ved inngangsporten får du også utdelt en smakfull brosjyre med tilbud om losji (ikke kost). Med mulighet for avbetaling.