24. mai dette året flytter en ny mann i presidentpalasset i Quito.
Guillermo Lasso er navnet, og han skal være president i Ecuador de neste fire årene.
Hvem er denne personen, og hva kan han bidra med for å få landet opp av en økonomisk og sosial hengemyr som følge av koronapandemien, høyt opptak av utenlandsgjeld og en rekke korrupsjonssaker som strekker seg helt opp til øverste nivå?
La det ikke være tvil om at han ønsker å føre en markedsliberal politikk med reduserte avgifter, tilsvarende reduksjon av offentlige tjenester og tilrettelgginger for næringslivet, særlig med tanke på utenlandske investeringer.
Hvilke ressurser har han til å gjennomføre sine tiltenkte tiltak når hans eget parti Creo kun disponerer 12 av 137 plasser? Akkurat det har ført til en rekke uvanlige konstellasjoner.
Her vil jeg se nærmere på dette, og hva som egentlig skjedde under presidentvalget 2021. Men la oss først se nærmere på bakgrunnen til den nye presidenten, hvor han kommer fra og hva han ønsker å utrette i politikken.
Hvem er president Guillermo Lasso?
Hans fulle navn er Guillermo Alberto Santiago Lasso Mendoza. Han omtaler seg selv som en god familiemann og katolikk.
Slik det fortelles ble han født i 1955 i den store byen ved Ecuadors kyst, av turistmessige grunner omtalt som Stillehavets perle – Guayaquil.
Guillermo var da den yngste av elleve søsken. Han begynte å arbeide allerede da han var 15 år gammel.
Denne jobben var tilknyttet børsen i Guayaquil. Den senere yrkeskarrieren hans var med det langt på vei staket ut. Med tiden ble han storaksjonær i og leder for Banco de Guayaquil – en av de største bankene i landet.
Superminister i økonomi
Han første store politiske engasjement var som superminister i økonomi (det ble kalt så) i Jamil Mahauds regjering i 1999. Det var bare for en kort tid, men det har siden heftet ved ham som en belastning. Det var på denne tiden dollariseringen av landets valuta ble innført, samtidig med den store bankkrisa som førte til at så mange ecuadorianere mistet sparepengene sine.
Ved siden av familiens betydelige midler som er syltet ned i såkalte skatteparadis, er det dette som motstanderne hans ofte trekker fram når Guillermo Lasso stiller til valg.
Presidentkandidat i 2013
Rundt 2010 begynte Lasso igjen å sysle med politikk. Han ønsket å utfordre den daværende presidenten Rafael Correa (2007- 2017) og hans utvidelser av offentlig sektor.
Lasso etablerte sin egen politiske bevegelse CREO (Creando oportunidades) og stilte selv som kandidat til president-vervet ved valget i 2013.
Det endte med en overveldende seier til og gjenvalg av Correa.
Til valg igjen i 2017
Ved det neste valget viste imidlertid kurven en synkende populartitetskurve for Correas parti. Correas presidentkvote var også for lengst brukt opp ettersom han hadde sittet i ti år. Han kunne derfor ikke stille til enda et gjenvalg.
Lasso måtte måle krefter med Correas utpekte mann Lenin Moreno. Dette valget tapte Lasso med en adskillig knappere margin i annen runde. (Moreno tok senere avstand fra Correa. Les mer om det her).
Når det er så jevnt i Ecuador, blir det alltid framlagt påstander om valgfusk. Så også denne gangen. Lasso avsto imidlertid fra å forfølge dette videre etter fortrolige samtaler med Moreno selv.
På det tredje forsøket, altså i 2021, kom han endelig i mål. Men det var et dramatisk valg, og det var på ingen måte gitt på forhånd at Lasso skulle ende opp som Ecuadors 47. president.
Valget på president i Ecuador 2021
Blant 16 kandidater som stilte til valg til president i 2021 var det tidlig 4 stykker som pekte seg ut.
- Andres Arauz fra UNES, regnet som tidligere president Rafael Correas forlengede arm
- Yaku Perez fra urbefolkningens parti Pachakutik
- Xavier Hervas fra senrum-venstre partiet Izquierda Democratica (ID)
- Og Guillermo Lasso fra Creo
Resultatet fra første valgrunde
- Andres Arauz 32,72 %
- Guillermo Lasso 19,74 %
- Yaku Perez 19,39 %
- Xavier Hervas 15,68 %
Ingen av kandidatene fikk tilstrekkelig flertall, og det måtte derfor omkamp til mellom de to øverste kandidatene.
Som vi ser var det svært jevnt mellom Perez og Lasso. Perez og Pachakutik ymtet da også om valgfusk, og krevde omtelling. Dette ble kun delvis imøtekommet for en del av stemmene.
Andre valgrunde
Lasso måtte altså ta inn et betydelig forsprang på Arauz.
En velfundert kampanje fra Lasso spilte på at dette var et valg mellom correister og anticorreister, med håp om å vinne de andre kandidatenes støtte. Mens Hervas støttet opp om Lasso, anbefalte Pachakutik sine velgere om å stemme blankt.
Lasso fikk nok også litt hjelp fra media og et formodentlig større valgkampbudsjett. Noen syntes også at valgkampen hans var på grensen til skitten med lite flatterende beskrivelser av Arauz. Blant annet ble han framstilt som en notorisk løgner.
Muligens var det de blanke stemmene som avgjorde valget. I enkelte provinser ville de vunnet valget alene. Av de gjenværende stemmene ble det altså talt opp en andel på 52,36 % i favør av Lasso.
De som hadde ventet bråk etter dette, fikk imidlertid feil. Tvert imot hva mange forventet, ringte Arauz og gratulerte Lasso som president umiddelbart etter opptellingen. Like etter fulgte en telefon fra ekspresident Correa med det samme budskapet.
Så langt var alt greit. Ecuador ble spart for en ny opprivende og destabiliserende konflikt. Lasso fikk den roen som skulle til for å forberede seg til presidentgjerningen på best mulig måte.
Men har han tilstrekkelig støtte i nasjonalforsamlingen?
Nasjonalforsamlingen i Ecuador 2021
Faktisk har partiet til Lasso bare 12 av de til sammen 137 plassene i nasjonalforsamlingen. Han er derfor nødt til å inngå avtaler og kompromisser i den grad han har behov for støtte fra den lovgivende og bevilgende makt.
Representantene i forsamlingen er fordelt på følgende grupperinger:
- UNES: 49
- Pachakutik: 27
- PSC (Kristeligdemokratene): 18
- ID (Izquierda Democratica) : 18
- Creo: 12
- Uavhengige:13
PSC valgte å støtte Lasso som presidentkandidat, og stilte da ikke med sin egen. Et slikt offer gjør man selvfølgelig ikke uten at det forventes gjenytelser.
Stor var derfor overraskelsen da Creos representanter avsto fra å stemme på kristeligdemokraten Henry Kronfle som president i nasjonalforsamlingen (omtrent det samme som vår stortingspresident). Følgen var at Kronfle ble vraket til fordel for Guadalupe Llori som representerer Pachakutik.
Møte bak lukkede dører
Forut for dette var det et møte mellom kristeligdemokratenes leder Jaime Nebot, Guillermo Lasso og representanter fra UNES. For sistnevnte deltok endog ekspresident Rafael Correa på direktelinje med Zoom fra sitt tilholdssted i Belgia.
Der skal det ha blitt gjort en avtale om at UNES støttet kandidater fra Creo og PSC mot visse gjentjenester. Det har for eksempel blitt nevnt amnesti for politikere som er fengslet på grunn av korrupsjon.
Ifølge Nebot ble det gjort en avtale der som Lasso ikke overholdt i og med at Creo ikke stemte på Kronfle som president i nasjonalforsamlingen.
Lasso skifter samarbeidspartnere
I stedet gikk han tydeligvis på frierferd til de to andre store grupperingene i nasjonalforsamlingen; ID og Patchakutik.
Båndet mellom hans nærmeste politiske allierte i PSC ble da brutt til fordel for et mer sentrumsnært samarbeid med to partier som ligger et stykke unna hans egne politiske visjoner.
Hvor langt kommer han med dette?
Lasso signaliserte samtidig at straffeforfølgelsen av korrupsjonstiltalte fra Correas presidentskap vil gå videre (også mot Correa selv),
Det hører med til historien av Pachakutiks egen presidentkandidat, Yaku Perez, meldte seg ut av partiet sitt på grunn av denne alliansen med Creo. Han ville ikke medvirke til samarbeid med «oligarkiet» (tilnavn på storgodseiere med stor politisk innflytelse) som han kaller det, og det han forventer av rovdrift på naturressurser.
Lassos planer og utfordringer
Som vi har sett blir det spennende hvorvidt Lasso får nasjonalforsamlingens støtte der han trenger det.
Utfordringene favner hele det politiske spekteret.
Økonomi og arbeid
Når det gjelder økonomien har han resepten klar. Han vil legge til rette for næringslivet og utenlandske investeringer, samt kutte offentlige avgifter og nedbemanne offentlig sektor.
Det gjenstår å se hvor sparekniven brukes først og hardest. Den vil antakelig ramme de fleste sektorer. Den forrige presidenten har allerede nedlagt postvesenet og det offentlige jernbaneselskapet.
Ved å gi næringslivet friere tøyler og færre avgifter, mener Lasso at det også vil skapes flere arbeidsplasser.
Helse og pandemi
Helsepolitikken har selvfølgelig vært et stort tema i valgkampen. Om Ecuador ikke er landet som er hardest rammet av Covid-pandemien i Sør-Amerika, ligger de langt bak når det gjelder vaksinering av befolkningen. I skrivende stund er det personer over 80 år som får vaksiner. Helseministeriet kan heller ikke redegjøre for hvor det er blitt av en del av de vaksinene de har kjøpt inn.
Lasso har lovet å vaksinere 9 millioner i løpet av sine første hundre dager som president. Selv om han allerede har fått i stand en avtale om leveringer av den russiske Sputnik-vaksinen, skal det holde hardt. For øyeblikket regnes omtrent 4 % av befolkningen som vaksinerte, og med det nåværende tempoet i prosessen vil det ta seks måneder før alle har fått dosene sine.
Korrupsjon og «umoral»
Korrupsjon er et hett tema. De to tidligere regjeringene har vært belastet av skandaler helt opp til minister-nivå. Det skal en del til for å gjenopprette folks tillitt til politikere og offentlige institusjoner på dette området. Særlig ettersom det er flere som tydeligvis har skodd seg på pandemien i helsevesenet.
Lasso har utarbeidet en etisk erklæring som skal gjelde for hans medarbeidere. Blant annet har de ikke lov til å ansette slektninger eller andre nærstående, eller inngå kontrakter med disse. Ministre og høyere funksjonærer skal heller ikke motta gaver eller andre påskjønnelser til en verdi av 100 dollar eller mer.
Utover dette er det ingen planer om å opprette organer eller bruke ressurser til bekjempelse av korrupsjon.
Miljø og turisme
Miljøvern blir neppe et prioritert område under Lasso. Han har uttalt at Ecuador ikke kan unne seg den luksusen å la olje og mineralrikdommer bli liggende under jorda. Det betyr antakelig utvinning på utsatte plasser og i strid med urbefolkningens interesser. Det var nok spesielt dette punktet Yaku Perez reagerte på da han meldte seg ut av Pachakutik.
På den andre siden skal det satses på turisme. Da tenkes det særlig på Galápagosøyene hvor vernet av det opprinnelige miljøet faktisk er den store attraksjonen. Men også ellers i Ecuador satses det stort på såkalt øko-turisme.
Lassos minister for turisme heter Niels Olsen. Han er slik navnet antyder av dansk avstamning. Familien hans eier den store turistfarmen La Danesa utenfor Guayaquil. Et av de store prosjektene til Olsen blir å revitalisere turist-jernbanen. Etter at det offentlige selskapet som drev denne ble avviklet, har installasjonene blitt liggende og forvitre. Jobben her blir sannsynligvis å finne noen private aktører som kan overta.
Abortmotstander
På det sosiale området er det verdt å merke seg at Lasso er totalmotstander av abort, også i tilfeller der graviditeten har oppstått som følge av voldtekt.
Det er for øyeblikket også kun i slike tilfeller abort kan godtas i Ecuador. Etter hva som uttrykkes vil ikke Lasso utfordre gjeldende rett på dette punktet, men man kan heller ikke forvente seg noen oppmykning av reglene i abortloven.
En oppsummering og noen uavklarte spørsmål …
På de fleste punkter vet vi altså hva vi kan vente oss med Guillermo Lasso som president i Ecuador.
Det blir en markedsliberalistisk og verdikonservativ politikk som har vært forsøkt tidligere i både Ecuador og andre latinamerikanske land, med blandede resultater.
Det jeg lurer på, og som kun framtiden vil gi svar på er:
- I hvilken grad vil samarbeidet med partiene Pachakutik og ID moderere planene til Lasso?
- Hvor lenge vil dette samarbeidet holde?
- Hvilke strategier vil det største og delvis forbigåtte partiet i nasjonalforsamlingen, UNES, nå legge seg på?
- Vil ekspresident Rafael Correa bli utlevert fra Belgia for å sone korrupsjonsdom i Ecuador, eller vil han fortsette å trekke i trådene fra sitt eksil, eventuelt gjøre et politisk comeback?
- Vil president Lasso utfordre urbefolkningsorganisasjonene i betente spørsmål som drivstoffpriser og utvinning av olje og mineraler i sårbare områder?
- Hvordan vil i så fall disse reagere?
- Vil vi få nye korrupsjonssaker som inkluderer Lassos egne ministre?
Det er rolig for øyeblikket, men konfliktpotensialet er stort.
Den som lever og følger med på nyhetene vil se.
Artikkelforfatter Espen Jacobsen har vært bosatt i Ecuador siden 2011. Bildene i artikkkelen er hentet fra Facebook-siden til Guillermo Lasso.