De prostituerte; sexualarbeiderne, horene eller «småpikene» som en ecuadoriansk bekjent av meg kaller dem, er ikke glade. Og de viser sin misnøye på en måte som er karakteristisk for deres profesjon.
Det er ingen restriksjoner verken på kjøp eller salg av sex i Ecuador. Mange unge ecuadorianere får sin første leksjon i kunsten på dette markedet, gjerne geleidet av en eldre mannlig slektning.
Men om virksomheten er akseptert, vil man likevel ikke ha den synlig i Quitos historiske sentrum. Derfor har byen stengt 7 hoteller som huser utøvelsen.
De prostituerte reagerte som andre forretningsdrivende i byen når driften deres blir truet av offentlige pålegg. De gikk ut i gatene og demonstrerte. En time om dagen stoppet de hele trafikken i veien inntil sentrum, ved Plaza del Teatro. Som et høydepunkt ble det utøvd offentlig sex, midt på gata og midt på dagen. Alt dette mens kollegene taktfast ropte «Er det dette ordøreren vil ha»! Selvfølgelig ble det filmet med mobiltelefoner og lagt ut på nettet umiddelbart.
Min egen erfaring med prostituerte i sentrum, er at jeg hadde en av dem som kunde da jeg drev butikk ved Plaza del Teatro. Hun kom inn og valgte ut varer for noen hundre dollar. Det skulle være gaver til familien i provinsen hun kom fra. Varene ble lagt til side. Hver dag kom hun innom om ettermiddagen med dagens fortjeneste og fikk en kvittering. Etter et par uker var hele beløpet nedbetalt og hun fikk med seg tingene.
Så Quitos gatepiker er gode betalere og ryddige i forretningsforhold. Antakelig er det samme tilfelle når de opptrer på selgersiden.
Bildekreditering: El Comercio. Det er forøvrig tatt rett utenfor mitt tidligere forretningslokale.