Visepresidenten i Ecuador, Lenin Moreno, er foreslått som kandidat til Nobels fredspris for sitt arbeid for tiltak for funksjonshemmede. Hvem er så han?
Lenin Moreno er født i 1953 og selv rullestolbruker. Under de kritiske timene under det som antakelig var et kuppforsøk 30. september 2010 var det han som viste seg på skjermen, talte rolig og forstandig og ga folket tillit til at de offentlige institusjonene ville bestå. President Correa selv ble holdt fanget på et hospital.
Moreno er kjent som forfatter av skrifter med titler som ”Humor i teori og praksis”, ”Å være lykkelig er både lett og morsomt”, ”De beste vitsene i verden” og ”Le, ikke vær syk”.
Men det er altså ikke som talsmann for det gode humør han er foreslått til prisen. Selv om det kanskje burde vært grunn god nok.
Programmet som han stiller seg i spissen for heter ”Mision Solidaria Manuela Espejo”. Det startet med hjemmebesøk i samtlige av landets husstander hvor det var registrert funksjonshemminger, med tilbud om teknisk og praktisk hjelp. Så ble det lansert en støtteordning for familier med funksjonshemmede medlemmer. På alle sykehus foretas det nå en undersøkelse av nyfødte om de i noen grad er disponert for fysisk eller psykisk funksjonshemming. Dette sammen med andre tiltak bunner ut i et stort samordnet program som inkluderer flere departementer.
Moreno reiser nå rundt på besøk i andre latinamerikanske land som kunne tenke seg å importere denne modellen.
Men hvilke muligheter har så denne mannen til å vinne prisen? Er det på tide at en representant for fremming av funksjonshemmedes rettigheter blir tilgodesett?. Vil han holde mål i sammenlikningen med andre symbolske forkjempere for saker som ytringsfriheten eller kampen mot sult? Nå er vi kjent med at Nobelkomiteens formann Thorbjørn Jagland er glad i medievennlige avgjørelser. En sindig Lenin Moreno som kommer trillende fram til sin plass på podiet for å motta prisen, vil definitivt gi et godt inntrykk.