I dag går vi på Lojansk restaurant. Mange turister har problemer med å definere det ecuadorianske kjøkken. Det man får servert på lunsjrestaurantene er hverdagsmat som kanskje ikke når helt opp hos den kresne gane. De ender derfor ofte opp på de internasjonale restaurantene i Mariscal-området, eller tar en pizza. Men man skal bare lete litt, så finner man tradisjonell mat tilberedt på raffinert vis.
Spisestedet «Lojacook» serverer tradisjonell mat og musikk fra Loja, det sydlige høylandet i Ecuador, men ligger diskret plassert utenfor turistområdene på adressen Mariana de Jesus E7-108 i Quito.
Da vi ankom var det desverre ikke levende musikk, men anlegget spilte behagelige toner fra fjellheimen. Inventaret er rustikt som seg hør og bør.
Ettersom det er lojansk mat som serveres, er det ingen tvil om hva man skal ha til forrett. «Repe blanco» er en rykende varm suppe med stekte, grønne bananer som den sentrale indegriensen. Hvilken lojaner i utlendighet er det ikke som lengter hjem til mammas «repe«?
Som hovedrett velger man jo noe med Loja i navnet, og da blir det «cecina lojana«, svinefilet som først er tørket, deretter grillet, akkompagnert med yuca (kassava) og løk. Dette er en vinner hvor det ikke kan gå galt. Vi smaker også på den tradisjonelle «Chivo al hueco«, geit tilberedt slik zapotillo-indianernes gjør det; langsomt kokt i ei nedsenket leirgryte og marinert med ananassaft og diverse krydderier. Kraftig kost for kraftige karer. På menyen står selvfølgelig også det som er utropt til Ecuaodors nasjonalrett, grillet marsvin (cuy). Det er da også den defintivt dyreste retten.
Til å drikke kan man be om et glass horchata, en drikk basert på uttrekk fra planter og tilsatt forskjellige smaker fra frukter og krydderier, en spesialitet man bare finner i Loja og omegn. Den smaker litt te og litt fruktsaft. Til denne maten foretrekker jeg en kald øl, men det er ikke galt i å be om begge deler.
Stappmett etter to retter er det likevel plass til dessert. Et drevent øye finner raskt fram til den største kaloribomba på kartet. Verket fullføres med «Alma lojana» -den lojanske sjel. her får vi et godt stykke ost (fra Loja) dekket med honning og omringet av kandisert kokos. Jada! Men ikke sukker i kaffen, takk.
Mens man sitter mett og tilfreds benytter servitøren anledningen til å komme med regningen. Regnskapets time viser at moms og service ikke er inkludert i prisene som står på kartet. Men det er da heller ikke vanlig på de bedre restaurantene i Quito. Vi føler oss ikke så veldig lurt.
Så blir det en spasertur hjem for å lette fordøyelsen samtidig som det spares penger til taxi.
Restaurantens hjemmeside er http://lojacookquito.com.
Les også om vårt besøk på peruansk restaurant i Quito.