Ecuadors håp i London

Ecuador bringer en tropp på 36 utvøvere til olympiaden i London. Vil de bringe heder og ære til hjemlandet slik Jefferson Perez gjorde det siste gang i 1996?

Forventningene er ikke overveldende. De sender da heller ikke hverken ferdig oppfostrede broilere som aldri har manglet noe i livet eller produkter fra statlige superatletklekkerier.

Bokseren Italo Perea kommer fra gata i et av havnebyen Guayaquils tøffe og overbefolkete strøk. Han lærte tidlig å slå fra seg. Hvis noen så stygt på ham fløy han rett i synet på dem. Det kunne være slagsmål opptil tre ganger i løpet av en dag.

Trengte du beskyttelse var han til salgs. 2o dollar var prisen, 10 med en gang og resten når jobben var fullført. Med disse pengene forsørget han familien sin. Fra han var 18 måtte han ta seg av sine yngre søsken på 16, 12 og 4 år.

Men nå er det idrett som gjelder. Han vant gull i de panamerikanske lekene i +91 kilo i 2011. Hva kan han oppnå i London?

Rosa Tenorio veier 67 kilo, men løfter betydelig mer enn det.

For 12 år siden ble faren hennes skutt på gata i Guayaquil. Hun var da 15 år og hadde løftet vekter i to. Faren var hennes ivrigste støttespiller og oppmuntring. Moren måtte nå jobbe sent og tidlig for å betale husleie og utdannelse for sine tre barn. Men Rosa fikk et stipend på 100 dollar fra idrettsministeriet, så hun fortsatte å løfte.

Seks år senere, fire måneder før de panamerikanske lekene i 2006, ble familien rammet av ennå en tragedie. Rosas bror ble kjørt ned og drept av en trailer. Hun sluttet helt å trene. Først måneder senere tok hun seg sammen, pakket treningsbagen og gikk til treningssenteret.

Nå, 27 år gammel og klar for sine første olympiske leker sier hun at tanken på sine døde, sin far og sin bror, gir henne ekstra krefter og motivasjon.

Størst håp knyttes kanskje til den ecuadoriserte argentineren Cèsar de Cèsare i sin kajakk. Han fikk papirene i orden akkurat tidsnok til å konkurrere for Ecuador. Han er panamerikansk mester og fikk en sjuendeplass i siste VM.

Uansett hvordan det måtte gå, her fra midtsirkelen heier vi på Ecuador. Men det hele er jo tross alt bare en lek. Og Ecuadors president Rafael Correa har lovet å ikke behandle den, for britiske myndigheter, brysomme asylsøknaden fra Julian Assange mens lekene pågår.