Chagraens dag

Det lukter friskt av hestepærer i den ellers sterkt trafikkerte gata. Og ennå har ikke paraden begynt.

«Chagraen» er det ecuadorianske høylandets cowboy. Han rir hesten som den er en del av ham selv og han jobber fra 04.00 om morgenen til langt på kveld. Når den vesle byen Sangolqui avholder sin årlige Festival del Maiz y Turismo, feirer de også chagraen med et eget opptog.

Årets parade av chagraer skulle ha vært forrige uke. Men monstervulkanen Cotopaxis ulmende vrede og den stående gule beredskapen gjorde at planene måtte veltes om. Det hele ble utsatt ei uke og ruten ble lagt fra den utsatte elvebredden til byens hovedgater.

Ettersom offisielle kilder har oppgitt tidspunktet til 09.00, kan tilskueren forberede seg på å møte ved 11- tida. Men da er ellers de fleste på plass, av selgere og tilskuere. Særlig mange selger hatter, både de tradisjonelle ecuadorianske stråhattene og en lokal versjon av cowboyhatten. Og det skal vites, på en dag med stekende sol på 2700 meters høyde nær ekvatorsirkelen, er det kun dårer som ferdes uten noe på hodet.

Paraden initieres passende nok med et ridende ordenspoliti. Deretter følger chagraene med hestene sine. De kommer fra alle distriktene i nærheten. De bærer ikke sitt daglige arbeidsantrekk, men elegante spesialsydde bukser og ponchoer som kanskje tas fram kun denne ene dagen i året. Og hvis man løfter blikket fra det vevre ridedyret og inn i ansiktet på den gamle chagraen, ser man en tannløs munn og et solherjet fjes. Dette er nok ikke godseieren selv som er ute og morer seg.

Men godseierne har alltid vært beskyttere og investorer i disse lokale festivitetene. De vet at noen glade dager kan oppveie for stor misnøye ellers i året. Kanskje er det godseieren som sitter svaieende med ei flaske eksklusiv whisky i hånda, trygt sittende på en sober hingst? Iallfall har han selvtillit nok til å tiltale den ene utlendingen ved veikanten, manøvre hesten helt opp i synet hans og invitere på en sup (un trago).

Ellers må chagraene vise sine kunster og leve opp til sin myte. De må la hesten ta noen dansetrinn, reise seg opp i stående på hesteryggen og galant forære blomster til kvinnene på balkongene.

Men chagraens dag er også familiens dag. I dag kan man se kvinnelige ryttere. Små barn som knapt har lært å gå, sitter pent i sadelen sin mens en foresatt holder tøylene.

Mellom rytterne er det kulturelle innslag, musikanter og tradisjonsdans. Og se, har ikke også de lokale skjønnhetsdronningene satt seg på hesten! De er ikledd en særlig velkledd variasjon over chagraens tradisjonelle plagg og med tittelbåndet over skulderen.

Så er paraden over. Men festen fortsetter. Rytterne skal vise sine kunster i en rodeo-ring og ølet er kaldt. Det kan bli en lang dag …