Rafael Correa og bevegelsen Alianza Paìs har styrt landet i 8 år og det kaller på en oppsummering, såvel fra presidenten selv som den kritiske presse.
«Rafael» er kanskje den første ecuadorianske presidenten som har oppnådd å bli tiltalt med fornavn. Ved siste valget var slagordet: «Ya tenemos presidente, tenemos a Rafael» – vi har allerede en president, vi har Rafael. Blant hans sinteste kritikere på sosiale medier er dette blitt til «Ratael» (rata = rotte).
Presidenten og hans team har valgt å markere dette i den nyanlagte forskningsparken Yachay. Som han sier; dette er det viktigste prosjektet regjeringen har gjennomført. Hans visjon, fra før han ble president, var at Ecuador skulle bort fra en økonomi basert på eksport av jordbruksprodukter. Satsingen på utdanning og forskning har derfor også blitt en symbolsak.
Den normalt Correa-kritiske avisa El Comercio har på lederplass en relativt nøktern oppsummering av det som har skjedd disse årene.
Correa får i første omgang ros for forbedringer i veinettet og anleggelsen av elektristetsverk. Avisen konstaterer også at det har vært en betydelig økning i de sosiale utgiftene, men mye gjenstår for å nå de målene som er satt. Tallene for reduksjon av fattigdom er gode, men det er fortsatt en del å gjøre på såvel utdannings- som helseområdet.
Den økonomiske veksten i perioden er udiskutabel. Statsbudsjettet for 2007 lød på fattige 8,6 mill dollar. For inneværende år har det vokst til 35 mill. Og da etter at det har blitt kuttet med 1,4 mill grunnet sviktende inntekter i oljeindustrien.
I følge El Comercio er det først og fremst på det politiske plan det har vært tilbakeslag. Makten konsentreres i stadig større grad rundt presidentens person.Det demonstreres intoleranse overfor opposisjonen, «krig» mot den uavhengige pressen og spenninger mellom regjeringen og urbefolkningsorganisasjonene og miljøvernaktivister.
Men spennende blir det å følge regjeringens og Correas neste tre år, fram til valget i 2017. Den stupende oljeprisen gir utfordringer. For å kompensere denne har Correa tatt opp store lån fra internasjonale banker og fra Kina. Dette gjelder finansieringen av blant annet et stort oljeraffineri, et elektrisitetsverk som skal gjøre landet selvforsynt og en undergrunnsbane i Quito. Framtidige oljeinntekter er pantsatt som en garanti for låneopptakene. Vil økonomen Correa holde budsjettene framover eller vil han kaste landet ut i en ny økonomisk krise?
Og ikke minst, vil han gå i spissen for en endring av valgloven slik at han selv kan stille til gjenvalg i 2017?