Nei, den er slett ikke 200 år gammel. Parque Bicentenario er splitter ny. Det som for inntil 3 måneder siden var Quitos flyplass, er nå forvandlet til et svært parkområde på omrking 100 hektar. Åpningen fant sted siste helg.
Mange hadde kommet for å se hva byen hadde fått til i løpet av disse tre månedene. For hvordan kan man forvandle flere kilometer flat rullebane til et idyllisk parkområde?
Foreløpig har man kommet til det man kaller første etappe. I hver ende av rullebanene har man fått plass til tilsammen 20 idrettsbaner hvor det kan spilles fotball, kurvball, volleyball og andre ballspill. Langsetter har det blitt anlagt lekeplasser med innlagte aktiviteter for barn. Dertil egner de gamle banene seg ypperlig for sykling og løping. Og se, det er anlagt en kunstig innsjø!
Under åpningshelgen var også flere kommunale instanser til stede og underholdt. Såvel brannvesenet som politiet og elektrisitetsverket var til stede, foruten diverse artister.
Men inntil videre, den nye parken er ikke det beste stedet å gå søndagsturen. Det er som å vandre rett fram på en åpen slette hvor vinden røsker tak og blåser hatten av hodet på deg. Antakelig er dette det eneste stedet i Quito hvor vinden er plagsom. Ellers er byen omringet av høye fjell. Men dette blir sikkert mye bedre når den plantinga av planlagte 2800 artslokale trær er utført. 89 % av arealet skal bli grønt.
All honnør til byens myndigheter som med alle alternativene til etablering av privat virksomhet og utbygging valgte å gjøre området til en plass for avkobling og glede for alle byens innbyggere.
Men hvorfor 200-hundreårsparken? Tja. Den andre metropolen i Ecuador, Guayaquil, har sin Parque Centeneario, -hundreårsparken. Så da måtte vel hovedstaden slå til med to hundreår.