Bogota er hovedstaden i Colombia. Fra Ecuador er denne turen den rimeligste du får hvis du ønsker en langhelg utenlands.
Ecuador og Colombia har mange års felles historie, først under spansk kolonistyre, deretter var de sammen i nasjonen Stor-Colombia som ble oppløst i 1830.
Hovedstadene Bogota og Quito i Ecuador har mange likhetstrekk, men også noen vesentlige nyanser. Her er noen inntrykk fra min lille helgtur i nødvendig ærend til den norske ambassaden (Quito har ikke norsk ambassade) med innlagt turisme.
Bogota ligger også høyt oppe i fjellene, bare noen få hundre meter under Quito-høyden på 2800 meter over havet. Med sine 3 millioner innbyggere er den tre ganger større enn Quito, og derved har den mer av det meste. Den mangler Quitos unike historiske sentrum, men har ellers flere bemerkelsesverdige byggverk.
Så hvis man har to eller tre dager til rådighet, hvordan bør man anvende dem i Colombias hovedstad?
Ettersom det er så kort tid bør man slå seg ned i sentrum med kortest vei til de steder man ønsker å se. Altså blir det i bydelen La Candelaria. Her er det godt med hoteller i de fleste prisklasser. De som vil ha litt ro slår seg helst ned i den nordlige delen av byen som regnes for mye tryggere. De som definitivt ikke vil ha ro, velger et sted i nærheten av Zona Rosa hvor de finner det heftigste nattelivet.
Men tilbake til La Candelaria. Selv fant jeg et rimelig hostal på internett, enkeltrom, gratis wifi, delt bad og en symbolsk frokost for under 20 dollar natta. Personalet var så velvillig og informerende at stedet fortjener en link: Hostal Martinik. (De kan derimot ikke få ros for den gratis kaffen; pulverkaffe som nektet å løse seg opp!. Men det er en bagatell. Du kan gå og drikke kaffen din et annet sted.)
For å orientere deg i sentrum skal du først finne den lange gågata Carrera 7. Gatene i byen er nemlig navnsatt med nummer, carrera 1,2 osv på langs og calle 1,2 osv på tvers. Sju-ern begynner på Plaza Bolívar med ei fin kirke og noen andre flotte bygninger. Derfra kan du traske nordover og ta avstikkere til de attraksjoner du føler mest for.
Et sympatisk trekk ved byens museer er at de er gratis. (Det er ikke det at det koster så mye å gå på museum i Quito, men man føler seg så uendelig mer velkommen når de ikke krever penger for at du besøker dem. En bys totale turistinntekter kommer vel for det meste fra helt andre kilder enn kulturinstitusjonene).
Har du hørt om Fernando Botero? Det er han som har laget mange malerier og skulpturer hvor alle modellene er usannsynelig tykke. Bildene hans er populære i Norge også og de dukker opp i mange sammenhenger. Og riktig, Botero kommer fra Colombia. Han har ved donasjoner opprettet sitt eget museum. De som kan sin kunsthistorie vil gjenkjenne en del navn på kjente malere, men hovedattraksjonen er likevel Boteros egne greier. Alt den mannen har lagd, er fett. Bokstavelig. Han lager fete versjoner av mennesker og dyr. Og alle har et ubetalelig misfornøyd uttrykk i fjeset. Den store utfordringen er selvfølgelig å ikke fnise når en forspist og overvektig amerikaner runder hjørnet. Men såpass folkeskikk at man snur hodet vekk i så tilfelle, bør man jo ha.
Vegg i vegg med Botero holder det numismatiske museum til. Altså det som har med mynter å gjøre. For den teknisk interesserte er den gamle maskinparken av myntpressere en fest. Det er opplysende informasjon om den colombianske pesoens historie og viderverdigheter. Det hele er veldig interessant, men det litt belastende for såvel hodet som bena med to så interessante severdigheter praktisk talt oppå hverandre. Heldigvis er det også en god restaurant tilknyttet museene. Her kan man nyte en kaffe mens man planlegger neste skritt for slitne føtter.
Mer om Bogota følger i del 2.
Skal du til Quito? Her er ei bok du bør lese.