Denne morgenstunden var det mange som ventet spent på regjeringens beslutning i spørsmålet om den australske hackeren og lederen for den omdiskuterte organisasjonen Wikileaks, Julian Assange, skulle innvilges politisk asyl i Ecuador. Hovedsaken i nyhetene var imidlertid forsinkelser i forbindelse med innvielsen av den nye hovedflyplassen i oktober. Dette er nok et langt mer jordnært problem for den jevne ecuadorianer.
Likefullt presenterte regjeringens utenrikstalsmann , Ricardo Patiño, avgjørelsen om at australieren kan komme til Ecuador.
8 uker er gått siden Assange forlot sin husarrest og tuslet inn gjennom døra i Ecuadors Londonambassade. Han hadde da mottatt beskjeden om at britene ville utlevere ham til Sverige. Det spekuleres i om det på dette tidspunktet allerede hadde vært samtaler om, og gitt garantier for, at han ville få asyl. Et intervju Assange hadde med Ecuadors president Rafael Correa viser en god kjemi dem imellom. Presidenten har også ellers vist sympati for WikiLeaks sin virksomhet.
Men presidenten ga likevel beskjed om at søknaden må underlegges grundig behandling. Det ble innledet samtaler med de involverte landene, Storbritannia som har avgjort at han skal utleveres til Sverige, Sverige hvor det foreligger en anmeldelse for seksuelle overgrep, USA som igjen kan begjære ham utlevert fra Sverige og anklage ham for handlinger som i henhold til deres lov kan gi dødsstraff og Australia hvor han har sitt statborgerskap.
Assanges sjarmerende mor kom til Ecuador og hadde samtaler med myndighetene for å fremme sønnens sak. Correa annonserte at avgjørelsen ville bli tatt etter avviklingen av de olympiske leker i London. Saken var ytterst delikat og det passet nok ikke med en mulig diplomatisk storm under dette arrangementet.
Umiddelbart før den offisielle avgjørelsen sendte britiske myndigheter et brev til ambassaden der de skrev at de vurderte å komme inn og hente Assange.
«You should be aware that there is a legal basis in the U.K. the Diplomatic and Consular Premises Act which would allow us to take action to arrest Mr. Assange in the current premises of the Embassy. We very much hope not to get this point, but if you cannot resolve the issue of Mr. Assange’s presence on your premises, this route is open to us.»
Dette var som å tenne en fyrstikk og virket aldeles mot sin hensikt. Er det noe man er vàr for i Ecuador og andre latinamerikanske land er det trusler om maktbruk eller selvtekt fra de gamle kolonistatene. Britenes holdning i konflikten om Falklandsøyene med Argentina er ille ansett fra Mexico i nord til Chile i sør.
Så Patiño leste opp begrunnelsen, vurderingen av de faktiske forhold i 11 punkter, siterte internasjonale konvensjoner og konkluderte. Det sentrale punktet er at Assange liv og integritet står i fare ved at han risikerer å bli videre utvist til USA og idømmes dødsstraff. Ecuador har til tross for samtaler ikke fått garantier om at dette ikke vil skje.
Så kan det spekuleres i eventuelt andre motiver Correas administrasjon måtte ha. Markeringsbehovet er sterkt. Ecuador skal ikke la seg instruere av hverken USA eller andre stormakter når de fatter sine avgjørelser. Correa har tidligere vist at han har baller, for å bruke et særegent iberisk uttrykk, da han avviste å fornye en amerikansk baseavtale i landet. Men av økonomiske grunner er det også vanskelig å legge seg ut med de store. Ecuador trenger sårt handelsavtaler med såvel USA som Europa. Det bør derfor helst ikke bli brudd på de diplomatiske forbindelsene. Det er nok her den interne kritikken er hardest.