Det er valg i Ecuador neste søndag. Ikke presidentvalg. Det hadde vi i 2013 da Rafael Correa nok en gang feide alle motstandere til side og også sikret et solid flertall for Alianza País i nasjonalforsamlingen.
Nå er det kommune- og regionvalg. Og jeg skal stemme for første gang. Det var jeg egentlig ikke klar over. Men etter å ha tastet inn id-nummeret mitt på de offisielle informasjonssidene, kom navnet mitt opp på et valglokale et eller annet sted nord i byen. Men det skulle jo bare mangle for så vidt. Ettersom jeg kommer fra et så opplyst land med 200-årsjubileum for grunnloven og masse gull i vinter-Ol burde jeg vel egentlig hatt dobbeltstemme! Kona skal stemme i et valglokale et helt annet sted så vi får sett oss litt rundt i byen på valgdagen. Men hvem kan man stemme på?
President Correa har tatt fri fra jobben for å reise landet rundt og drive valgkamp for sine folk. Hans store prosjekter vil bli lettere gjennomførbare uten lokal motstand. Selv om mange tidligere tilhengere har trukket seg i skuffelse over manglende oppfyllelse av sine favorittsaker, er det ikke mangel på ringrever som tidligere har representert andre partier og som nå slutter seg til presidentens lister. Deriblant mange ordførerkandidater. Det lønner seg å holde seg til makten.
I landets største by Guayaquil virker slaget allerede tapt for presidenten. Dens mangeårige hersker, kristeligdemokraten Jaime Nebot, beholder sitt grep om velgerne. På mange måter minner han litt om Correa ettersom han har gitt byens innbyggere inntrykk av handlekraft med sine mange prosjekter og med en fast hånd som styrer det hele. Alianza País mottrekk ved å stille advokaten Viviana Bonilla som et ungdommelig alternativ til gamle Nebot synes ikke å virke etter sin hensikt.
Enda mer katastrofalt kan det bli i Quito hvor man regnet med klar bane for gjenvalg av ordfører Augusto Barrerra. Outsideren Mauricio Rodas har plutselig seilt opp ved hans side i meningsmålingene. Noen ganger er han også litt foran. Presidentens og hans håndlangere mobiliserer nå for fullt til «slaget om Quito».
Selv om Quito har hatt en god utvikling i Barrerras periode er det noen saker han har fått mye pepper for. Den ene er i forbindelse med den nye internasjonale flyplassen utenfor Quito. Den har vist seg å være anlagt i et værhardt område og det er mange innstilte avganger. Dernest var det ikke sørget for utbedring av veinettet før den ble tatt i bruk. Så skal du til eller fra flyplassen på et ugunstig tidspunkt kan det ta flere timer. Så var det anleggelsen av sykkelfelter. Det ble gjort i sentrale gater ved at de tok vekk en kjørefil. At det ble mer kø og mindre flyt i biltrafikken er en ting. Men det viser seg også at det nesten ikke er noen som sykler i de nye feltene. Det kan komme av at de er sporadisk opprettet og ikke danner en kontinuerlig rute nord/sørover i byen. De myke trafikantene må uansett gjennom områder med stor og hensynsløs biltrafikk. Visjonen om Quito som en sykkelby fordrer nok en vesentlig endring av trafikkulturen.
Rodas var et relativt ubeskrevet blad da han prøvde seg som presidentkandidat ved forrige valg. Her spilte han riktignok en birolle, men navnet hans ble kjent og han er fremdeles en ukorrumpert politiker ettersom han foreløpig ikke har vært i maktposisjon. Av Barrerras opponenter er det altså han som har sanket mest troverdighet i sine taler om endringer. De øvrige partiers kandidater er skjøvet ut på sidelinjen. Her er det duket for DUELL.
Fredag morgen var det debatt mellom de to gladiatorene. Ikke på tv. Det eneste stedet de kunne enes om var i en radiokanal. På tv kunne vi høre programmet samtidig som vi så opptak av tilhengerskarene utenfor radiobygningen. President Correa selv oppsøkte markedet på Santa Clara hvor han spiste frokost og fulgte direktesendingen sammen med tusenvis av andre.
I sendingen hamret Rodas løs på Barreras brutte løfter mens ordføreren selv ramset opp alt som var blitt gjennomført i hans siste periode. Dessuten ville han gjerne plassere Rodas litt langt ut på høyresiden og som sådan en representant for de som vil tilbake til tider de fleste i dag helst ikke vil tilbake til.
Og neste søndag vil Quitos innbyggere la dommen falle. Følg med:
-Vil jeg finne veien til valglokalet?
-Vil de godkjenne dobbeltstemme for immigranter fra særlig utviklede demokratiske vintersportnasjoner?
-Hvem komnmer jeg til å stemme på?