I februar 2017 er det valg i Ecuador. President Rafael Correa skal takke for seg etter ti år ved roret. Det er ikke mangel på de som ønsker å ta hans plass. 60 politiske organiasjoner er registrert og godkjent til å stille lister til parlamentsvalget og presidentvalget. Men alle behøver nødvendigvis ikke å komme med sin egen presidentkandidat.

Så hva blir bildet? Hvem skal stake ut den framtidige kursen for Ecuador? Det er ingen entydige tendenser. Men det man kan gjøre er et forsøk på synliggjøre aktørene, slik det ligger an for øyeblikket.

Hovedtrekkene er at vi har regjeringspartiet Alianza País som presidenten tilhører. Det er det vi kan kalle en høyreopposisjon hvor flere partier søker å danne en allianse, La Unidad (Enheten), for å utfordre Alianza País og deres presidentkandidat. En sterk høyrekandidat som holder seg utenfor denne er Guillermo Lasso, toeren fra siste presidentvalg. Så er det en sentrum-venstrekoalisjon, Acuerdo Nacional por el Cambio,  hvor urbefolkningens eget parti Pachakutic spiller en sentral rolle. Men dette er en forenkling i et land hvor allianser skifter etter aktørenes personlige ambisjoner, samtidig som man må beholde troverdigheten overfor et folk som gjentatte ganger er skuffet av politikerne. I det følgende skal vi se på noen av navnene som kanskje blir sentrale i kampene fram mot valget februar neste år. Ikke bli overrasket over at vi fokuserer på deres person framfor politiske agenda.

Presidenten

Nummer en er presidenten selv. Etter grunnloven har han ikke anledning til å stille til gjenvalg nå, men tro ikke et øyeblikk at han blir borte fra manesjen (selv om han sier det selv). En uavhengig bevegelse «Rafael Contigo siempre» (Rafael er med deg alltid) fører en underskriftskampanje for en folkeavstemning om en grunnlovsendring for at han skal stille som president nok en gang. Tro det eller ei, de er på god vei til å nå en million underskrifter slik kravet er. Og de håper han vil ombestemme seg når han ser de når målet. Andre analytikere tror han vil komme tilbake i valget i 2021. Presidenten har dessuten iverksatt en etisk kampanje mot ecuadorianere som har penger i skatteparadiser, i kjølvannet av Panama-avsløringene. Ikke overraskende dreier det seg blant annet om to av hans bitreste motstandere.

Opposisjonen fra høyre

Den ene er kristeligdemokraten (PSC) og ubestridt ordfører i Guayaquil, Jaíme Nebot. Nebot er kanskje den politikeren som minner mest om Correa selv, hugget ut av selvtillit som han er. Mange mener han er den eneste opposisjonen kunne stille som har reelle muligheter. Problemet er at selv om han er uovertruffen i Guayaquil, er han slett ikke like populær i resten av landet. Det er mange som mener han vil favorisere sin egen by og ikke minst dets tilhørende næringselite. Han er tilsluttet La Unidad men har vært klar på at han ikke vil stille selv. Det har han gjort to ganger tidligere og tapt. Men til de øvrige deltakerne i Unidads forbauselse lanserte han en partikollega, uten å konsultere med dem først.

Hun heter Cynthia Viteri. Hun stilte også i 2006 da hun kom på definitiv jumboplass. PSC mener at hun kan trekke stemmer fordi hun er lys i huden og blond. Viteri sa spøkefullt at hun besluttet å stille etter å ha sett siste sesong av Game of Thrones. Correas reaksjon var jublende. Med Viteri som kandidat forærer de oss seieren, sa han. Unidad holdt på så sprekke som resultat av dette, men gjennom nye diskusjoner har de kommet fram til at de vil presentere en felles kandidag innen september.

En av de som reagerte hardest på PSC`s forhåndslansering av kandidat var Paúl Carrasco, leder av bevegelsen Podemos og prefekt i Azuay. Da det ikke ble Nebot, ville han stille selv. Så roet han seg og vil avvente ytterligere forhandlinger i september. Så får vi se om det blir Viteri, Carrasco eller en annen.

En annen gruppering som inngår i La Unidad er partiet Avanza under ledelse av Ramiro Gonzales. Avanza har tidligere støttet regjeringen og Gonzales var industriminister 2013-2015. Han gikk av i april dette året. Den utløsende faktor var etter sigende beslutningen om bortfall av statlig støtte til trygdeordninger. I januar i år befant Ramírez seg i samtaler med de andre aktørene i La Unidad.

Det er også mulig at ledere for noen småpartier som Alvaro Noboa (Adelante,Ecuador, adelante), Dalo Bucaram (Fuerza Ecuador) og Lucio Guttierez (Sociedad Patriotica) vil slutte seg til La Unidad. Men de har alle en historikk som kan virke belastende, så det er ikke sikkert at det er noen fordel.

Guillermo Lasso fra Creo akter derimot å kjøre sit eget løp. Det medfører at høyresiden allerede er splittet og ikke kan enes om en kandidat. Om da ikke partiene i La Unidad trekker seg tilbake og anbefaler sine velgere å stemme på Lasso som president.  Den tidligere bankmannen er foreløpig den mest profilerte kandidaten og den eneste på banen, da de andre ikke har tydeliggjort sine kandidaturer. Han utfordrer stadig president Correa. Han anbefaler sine tilhengere å underskrive på aksjonen til Rafael Contigo Siempre, så presidenten kan stille til gjenvalg og tape så det suser…. De tok ham på ordet og møtte opp hjemme hos ham med listene sine. De store spørsmålet er om Lasso er et statsmannsemne. Han ligger litt foran de andre på noen meningsmålinger, men ikke så mye. Hans bakgrunn i bankvesenet taler mot ham. Det gir ikke gode vibrasjoner i Ecuador etter krisen i 1999 hvor så mange mistet sparepengene sine. Selv har Lasso pengene sine i Panama. 140 millioner USD viste «listene». Helt lovlig, sier han, og han ble tvunget til det på grunn av presidentens skattepolitikk.

Andrès Pàez sitter i nasjonalforsamlingen som representant for Lassos parti Creo. Han har nå forlatt dette og er foreslått som presidentkandidat av bevegelsen Salud y Trabajo. Han var hovedpersonen og administratoren bak en rekke demonstrasjoner mot presidenten i 2015. Han viste gode evner i sosiale media i sin organisering av spontane aksjoner. Han vil imidlertid ikke slå sine krefter sammen med La Unidad. «Jeg sitter ikke sammen med rotter» sier han, og sikter til Ramiro Gonzales som tidligere var statsråd under Correa.

SUMA under ledelse av ordføreren i Quito, Mauricio Rodas, har ikke bestemt seg. De snakker både med La Unidad og Creo. Hvilken kandidat vil de støtte?

Opposisjonen fra sentrum-venstre

På den andre siden av sentrum befinner Pachakutik (PK) seg. De er urfolkorganisasjonen Conaies forlengede arm. Som regel har de støttet kandidater utenfor egne rekker, og  blitt skuffet. Som etter at de hjalp president Correa til seieren eller tidligere president Lucio Gutiérrez. Når de skal samles med den øvrige venstresiden stiller de med følgende kandidater fra egne rekker; Lourdes Tiban, Salvador Quispe og Clèver Jìmenez. Sistnevnte er interessant fordi han er idømt fengselsstraff for ærekrenkelse av presidenten. Han har den siste tiden kommet med flere påstander om tilfeller av korrupsjon under det sittende regime.  PK vil gjennomføre et valg blant sine medlemmer for å avgjøre hvilken av disse de vil lansere.

PKs problem er at deres kandidater ikke har tillitt i  middelklassen. Muligheten for å få en indianer  i presidentstolen, som i Bolivia hvor de utgjør en mye større del av befolkningen, er minimal. Et tryggere kort kan være akademikeren Enrìque Ayala Mora. Som tidligere universitetsrektor og forfatter av utallige bøker som brukes i skoleverket, vil han ikke virke truende.

Afroecuadorianeren Lenin Hurtado er den siste på lista. Han stiller for Unidad Popular. Han kan trekke en del stemmer fra den afroecuadorianske minoriten som særlig holder til i Esmeraldasprovinsen.

Alianza Paìs

Men hva med regjeringspartiet? Dersom Correa ikke stiller. står det mellom den nåværende visepresidenten og den forrige.

Tidligere visepresident Lenin Moreno er den som er mest populær av de to. Under sitt embete lanserte han et program for funksjonshemmede som han ble nominert til Nobels fredspris for. Etter at han gikk av har han jobbet i FN som spesialkommisær for funksjonshemmede. Mange sier han er den eneste som har «rene hender». Det stilles imidlertid spørsmål om helsen hans med tanke på den krevende posten som landets president. Lenin Moreno sitter selv i rullestol etter å ha blitt skutt av en raner for mange år siden.

Nåværende visepresident Jorge Glas er teknokraten, mannen som kan alt om energi og industri. Han har vært vesentlig i Correas prosjekt om utbygging av en moderne industristat. Men han er neppe spiselig for urfolkeporganisasjonene med sitt fokus på minedrift og oljeutvinning i regnskogen. Dernest ligger han i folks øyne an til å bli en marionett for Correa. Det blir Glas`store oppgave å få dem til å tenke annerledes.

Så følg med, folkens. Dette blir ulidelig spennende!