I vår nye serie om eksotiske frukter som smaker godt og som vi kjøper på markedet her i Quito, er tiden kommet til tretomaten, «tomate de arbol». I henhold til Store Norske Leksikon heter den også Tamarillo. Den latinske betegnelsen er Cyphomandra betacea.
Det mer folkelige navnet har den fått fordi den til forveksling likner en tomat, men altså vokser på trær. Og disse trærne trives særlig godt i fuktige skoger på 600 til 1500 meters høyde. Da er det jo ikke noe mirakel at dens opprinnelse ligger i Andes.
Tretomaten er aboslutt best når du presser juice av den. En av mine absolutte favoritter ved frokostbordet. I smaken er den både søtere og syrligere enn sin dobbeltgjenger som vokser på busker. Den kan også konsumeres bar, i form av kompott, marmelade, iskrem, gele, søtsaker eller likør.
I et land som gjerne kunne kalles naturmedisinernes paradis, er tretomaten et funn. Den profesjonelle sanger med slark i stemmen skal ta seg et glass tretomatjuice, blandet med egggehvite og en skvett honning. Stirred, not shaken, altså ikke slik som James Bond ville bedt om å få den.
Kloke koner varmer skinnet i stekepanna og dekker den over halsen til barna for å kurere kusma eller hovne mandler. Den anbefales også mot såvel influensa som revmatisme.
Det er ikke bare udokumenterte påstander og folketro vedrørende tretomatens legende egenskaper. Hadde den vært ustyrt med innholdsdeklarasjon, ville den ikke bare glitret med sitt naturlige fravær av e-stoffer men også med en kilometerlang liste over vettuge vitaminer og nyttige mineraler.
Et lite under av en frukt med andre ord. Det er så man fristes til å rope SKÅL allerede under frokosten.