Den er elegant og kledelig, og i de fleste tilfeller innebærer den en klar forbedring av bærerens utseende. Jeg snakker om den klassiske ecuadorianske stråhatten.
For europeere og nordamerikanere er den mest kjent under betegnelsen panamahatt. Årsaken til det er nok at all transport fra det sørlige kontinents stillehavskyst må gå gjennom panamakanalen, og at da man tror man jo at den også er laget der.
Men toquilla-planten hvorfra disse stråene hentes finnes bare i Ecuador. Den dyrkes i provinsen Montecristi, og kalles derfor av og til en Montecristi-hatt. Etter høsting blir plantene sortert etter fibrenes tykkelse og kokt opp i en blanding av vann, salt og sulfater. Dette skal gi stråene den nødvendige fleksibiliteten. Fra Montecristi fraktes så varene opp i høyden til Azuay-provinsen hvor Cuenca er hovedstad. Her foredles de til dette velkjente hodeplagget av dyktige håndverkere. Det finnes flere enn 10.000 av dem Yrket går gjerne i arv fra foreldre til barn.I henhold til avsien El Comercio eksporteres det til over 70 land fra Cuenca.
I Cuenca finner du museet » La magia del sombrero» hvor du kan lære mer om hattens historie og studere prosessen ved selvsyn.
Det siste er at den ecuadorianske hatten nå er beæret med en plass på UNESCOs liste over bevaringsverdige immaterielle verdier. Ecuador er også representert fra før på denne lista med Zapara-folkets muntlige fortellertradisjon.
Verdens antakelig største stråhatt er også laget i Cuenca. Den er 3 meter i diameter og 2,5 meter høy. For et år siden ble det søkt om notering i Guiness rekordbok, men de har ikke fått svar på denne henvendelsen. Et problem er at de ennå ikke fått oversatt søknaden og vedleggsdokumentene om tilvirkningen til engelsk.