Ulike politiske interesser i Ecuador mobiliserer for det forestående presidentvalget i februar 2013.
Nå har ikke de latinamerikanske landene de beste demokratiske tradisjoner, om enn de har vært republikker helt siden frigjøringen fra Spania på 1820-tallet. Lederne har ofte vært caudilloer. Det vil si sterke menn som får sin mening gjennom og ikke lar seg vippe av pinnen. Om han er reformvennlig eller konservativ, blir han ikke sittende perioden ut dersom han viser svakhet. Dessverre er det også slik at landets ledere og deres administrasjon som regel har vært til salgs. Mange er de statsledere som har trukket seg tilbake frivillig eller ufrivillig, men med lommene fulle av velgernes penger.
Sentralt er ofte landets forhold til kontinentets dominerende stormakt, USA, og multinasjonale selskaper. Disse bidrar til verdiskapning, men hvor går disse verdiene? Forsvinner de ut av landet for en latterlig liten kompensasjon, fyller de korrupte politikeres lommer eller bidrar de til generell velstandsutvikling blant landets innbyggere? Tradisjonelt i mindre grad det siste alternativet.
Ecuador hadde ti år med stor politisk ustabilitet fra 1996 til 2006. Ingen president satt perioden sin tiden ut . Bankvesenet kollapset i 1999 og inflasjonen var ute av kontroll. Dette førte til at Ecuador byttet ut sin nasjonale pengeenhet, sucre, med amerikanske dollar. I 2006 vant økonomen Rafael Correa valget på en kampanje med lovnad om opprydding i økonomi og administrasjon, sosiale program og styrking av urbefolkningens rettigheter. Han ble støttet av en rekke organisasjoner. Programmet ble senere befestet i det nystiftede partiet Alianca Pais (AP). Correas regjering sitter fremdeles.
Allerede nå er valget for 2013 skandalisert. Det viser seg at tusenvis av de underskrifter som partiene måtte innsamle for å stille, er forfalsket. Oppryddingen i dette blir en kostbar affære og behovet for syndebukk er ennå ikke helt oppfylt.
Vil Correa og hans parti gå seirende ut nok en gang? Til tross for hard kritikk fra pressen og at han har mistet den uforbeholdne støtten fra urbefolkningsorganisasjonene, er han suverent i tet på meningsmålingene.
Vivaecuador.no vil følge denne spennende valgkampen på nært hold og presentere de fargerike kandidatene til presidentvervet for sine lesere.
Les mer om kandidatene:
Rafael Correa. Den sittende presidenten.
Lucio Gutièrrez. Han har styrtet presidenter og selv blitt styrtet.
Alvaro Noboa. Banankongen er Ecuadors rikeste mann. Men han skulle også gjerne vært president.
Abdalà Bucaram. Han kalles «El loco», galningen, og han elsker dette tilnavnet.
Alberto Acosta og venstrealliansen. Nytt ved dette valget er at det er en opposisjon til venstre for Correa og Alianca Pais,
Guillermo Lasso, Vil banksjefen vippe Correa ut av presidentstolen etter valget?
Mer om valget:
Valget 2006. Da Correa vant første gang.
Valgkamprapport oktober. Correa i tet.
Valgkamprapport november. Correa leder fortsatt.
En måned før valget. Plankekjøring for Correa?
Det fredelige Ecuador? Noen ubehagelige hendelser.
Valgdagen. Vi stemmer.
Correa gjenvalgt. Overrasket? Hva nå?