«La chispa Peruana» befinner seg noen få kvartaler bortenfor Plaza Foch, hvor turistene vanligvis klumper seg sammen når de skal spise eller/og drikke.
Klientellet denne søndag vi kommer for å spise lunsj er likevel lokale, eller av peruansk opprinnelse.
Men hva er forskjellen mellom peruansk og ecuadoriansk mat? For en innflytter er det vanskelig å se forskjellen. Begge har det samme varierte landskap med kyst, fjell og regnskog og et kosthold som avhenger av hvilken av disse delene man befinner seg. Men nyansene er tydelige nok for de fastboende.
La chispa» tilbyr i første omgang sjømat. men har også tyngre retter fra fjellandet. men spesialtiten fremfor noe er selvfølgelig «Ceviche«, denne rette bestående av fiske eller sjømat og rikelig med rå rødløk og limon. Dette siste gjør at 
mange synes den er i syrligste laget. Men for en turist med kulinariske interesser er den selvfølgelig obligatorisk. Forskjellen på ecuadoriansk og peruansk ceviche er at sistnevnte tilberedes med rå fisk. I vårt tilfelle er det en sverdfisk som har måttet bøte med livet. Den er også ledsaget av en camote, potetens mer søtlige slektning. Retten er elegant preparert, den skal da også være restaurantens flaggskip, og smaker fortreffelig. Hvis man da ikke synes den er for sur.
Vi prøver også en «Cazuela de pescado» (fiskegryte) og hvitløksmarinerte reker. Begge deler er meget tradisjonelt spise langs kysten i begge land.
Til drikke ser vi at de på de omkringliggende bordene har valgt den uunnværlige flaska med Inca-Kola. Ei tolitersflaske av denne gyldne og brusende leksedrikken holder til hele familien. Nå er det slik at denne antimperialistens, framfor noen foretrukne drikk, for en stor del eies av Coca Cola Company etter et oppkjøp i 1999. Det er bare å lese på etiketten. Det blir i stedet ei flaske peruansk øl, type mørk Cusqueña. Mørkt øl produseres forøvrig ikke i Ecuador. De dominerende bryggeriene serverer kun den lyse pilnertypen.
Når vi har værte flink og spist opp maten vår, skal vi selvfølgelig ha dessert. Og vi velger restaurantens spesialiteter. Is kan vi kjøpe på supern eller mac Donalds. Suspiro de Limeña (sukket fra Lima) kommer i glass og inneholder blant annet kondensert melk, eggehvite, sukker, marengs, kanel og muligens en skvett portvin. Søtsaken oppsto en gang i Lima i midten av det nittende århundre og ble dokumentert første gang i ei kokebok som ble utgitt i 1868, i henhold til spansk wikipedia. Den andre desserten er Mazamora Dorado. Søtsaker basert på mais er vel enda mer typiske for egnen enn El suspiro. Her er den kombinert med en annen spesialitet, arroz con leche (ris og kondensert melk). Alt dette er tilstrekkelig til å gjøre oss mette og lykkelige.
For å oppsummere, maten var god, prisene behagelige og betjeningen likeså. Alle nevnte retter koster godt under ti dollar og servitøren og kjøkkensjefen stiller velvillig opp på bilder.
Og «La Chispa Peruana» finner du i mariscalområdet på hjørnet av Juan Leòn Mera og La Nìña.
Les også om vårt besøk på Lojansk restaurant.