Jeg har en påtrengende følelse av at nordmenn anser seg å være lenger fremme (bedre) enn de fleste andre land på nær sagt alle områder. Hvordan står det til med likestillingen i sammenlikning med -f.eks Ecuador? Kan vi si at de befinner seg i dag omtrent der Norge var på 1970-tallet?
Vel, kvinnedagen markeres også her i macholandet Ecuador. Det skrives iallfall en del i avisene.
Men hva er det som tas opp? «Blomsterselgere gnir seg i hendene» står det i avisen El Telegrafo. Ellers skriver avisa på lederplass at det er oppnådd mye på likestillingens område, men det er mye som gjenstår. Tilsvarende svada-festtaler finner vi i andre presseorganer. Dernest er det en rekke portretter av de som har fått det til; gründere, akademikere, sportsutøvere og en trommeslager, alle av hunkjønn og med suksess. Noen egentlige kampsaker er vanskelig å spore.
Så har av en eller annen grunn urbefolkningsorganisasjonene valgt akkurat denne dagen til å iverksette demonstrasjoner mot regjeringen på grunn av iverksettelse av minedrift og forurensning i deres distrikter. En marsj mot hovedstaden begynner i dag og vil ankomme 22. mars. De arrangerer også et protesttog i hovedstaden. Dette ble møtt av et tilsvarende arrangement fra regjeringsvennlige grupper. Her deltok også en del kvinnegrupper med sympatierklæringer til presidenten.
8. mars er blitt en festdag uten videre innhold, her som andre steder. Det er ellers i året det stilles spørsmål. Emner som vold i hjemmet, sextrakkasering på arbeidsplasser og på offentlige transportmidler og kvinners pensjonsrettigheter er i medienes søkelys. Det også iverksatt en del tiltak fra myndighetene på disse områdene.
Så tilbake til det innledende spørsmål, hvordan står det til med likestillingen i Ecuador og Latinamerika forøvrig? Svar: Ikke så ille som de fleste tror. Flere av landene har eller har faktisk hatt kvinnelig statsleder, som Kirchner i Argentina, Roussef i Brasil og tidligere president i Chile Michelet Bachelet. Økonomiske støtteordninger til enslige forsørgere som oljelandet Norge koster på seg, kan man nok bare drømme om her. Men man skal heller ikke undervurdere Mater Familias’ maktposisjonen innen husets fire vegger til i disse strengt katolske landene.