Det voldsomme jordskjelvet som fant sted for to uker siden etterlot et tap av 660 menneskeliv. 32 er fortsatt savnet og over tjue tusen hjemløse er midlertidig innlosjert.

Etter at den humanitære katastrofen er bearbeidet, blant annet ved hjelp av bidrag fra det internasjonale samfunnet og ecuadorianernes egne solidariske oppofrelser, kommer beregningen av det økonomiske tapet. Hvor store er skadene, hvor mye vil gjenoppbyggingen koste og hvor lang tid vil det ta?

 

Ecuadors økonomi før jordskjelvet

Vi kan begynne der Ecuadors økonomi befant seg før katastrofen. Det var det den politiske opposisjonen kalte en krisesituasjon.

Ecuador hadde hatt mange gode år med økonomisk vekst, takket være oljeproduksjonen. Den store omveltningen kom da oljeprisen sank. Fra en årlig vekst på godt over 4 %, var det tilnærmet nullvekst i 2015 og 2016 lå an til å bli enda verre. Aktivitet i vulkanen Cotopaxi hvor et utbrudd ville berøre 300 000 mennesker i dens nærhet, krevde i tillegg en kostbar beredskapsplan. Statsbudsjettet er kuttet flere ganger. Sosiale ordninger har blitt fjernet og støtte til helse- og utdanningsinstitusjoner blitt redusert. Den offentlige pensjonsordningen har vært oppe til diskusjon. Offentlige ansatte har måttet vente på lønningene sine og private enterprenører har ikke fått oppgjør for arbeid på statlige og kommunale prosjekter. Presidenten har forhandlet fram nye lån fra Verdensbanken og Kina.

Til dette kommer vesentlige økninger i toll og avgifter. Importavgiftene og dollarvalutaen gjør Euador til et vesentlig dyrere land enn naboene Peru og Colombia. Prisen for visumforlengelse har blitt fordoblet og det har skapt forargelse blant utlendingene,

Da regjeringen annonserte ei ny pakke med skatter, blant annet innføring av arveavgift, sprakk det. En demonstrasjonsbølge ble utløst mot president Correa og regjeringspartiet Alianca Paìs som har sittet med makten siden 2007. Presidenten fikk da kjenne hvordan det er å regjere i økonomisk motvind.

Hva er prisen for gjenoppbygging?

Så kom katastrofen. Hva blir prisen for den? Presidenten nevnte et tall på 30 milliarder dollar. Kanskje var det tatt litt ut av luften ettersom noen samlet taksering av skadene foreløpig ikke er mulig. Et lite bilde har vi ved gjennomgangen fra Portoviejo, hovedstaden i provinsen Manabi som ble rammet hardt. I de 61 kvartalene som utgjør sentrum er det 127 bygninger som har falt sammen, 465 må analyseres om de er i stand til å benyttes, 711 har restriksjoner for bruk og 692 anses å være uberørt av jordskjelvet (kilde El Comercio 1. mai 2016). Noe bedre er det neppe i Manta, Pedernales, Chone eller Bahía de Caraques.

(Hvilke bygninger som står avhenger av hvordan de er bygget. De som følger de offisielle kravene med tanke på jordskjelv har stort sett klart seg. Her er det varslet et etterspill for de aktuelle utbyggere).

I tillegg til de store materielle ødeleggelsene kommer skaden på Ecuadors rennome som turistdestinasjon. Turiststrømmen fra utlandet ble merkbart påvirket av nyheten om Cotopaxis oppvåkning og verre blir det etter dette. Turistnæringen har vokst år for og år og er en av landets viktigste inntektskilder etter oljen. Nå er det riktignok først og fremst Galápagos og Quito de utenlandske turistene kommer for å se, og i veldig liten grad de idylliske strendene. Men det er ikke til å unngå at jordskjelv-lappen er klistret på Ecuadors panne.

Ecuadors (og president Correas) utfordring

Presidenten Correas ettermæle vil etter all sannsynlighet vurderes etter hvordan han takler denne situasjonen. I årevis har han vært landets ubestridte leder. Han stiller ikke til neste års valg, men de færreste tror han vil forsvinne fra Ecuadors politikk.

Og han var raskt på pletten, til tross for at han var på konferanse i Vatikanstaten da det skjedde. Han tok sporenstreks flyet hjem. Han og visepresident Jorge Glas har inspisert de rammede områdene.

Han var ikke sen om å proklamere ekstraskatt for høyinntektsgrupper og en økning av merverdiavgiften fra 12 til 14 prosent. Under disse omstendighetene var det relativt få mishagsytringer.

Derimot gikk opposisjonspolitikere i rette mot to regjeringsinstitusjoner de anser som unødvendige pengesluk. Det ene er Det-gode-liv-departementet (Buen Vivir). Dets oppgave er å finne saker og gjennomføre prosjekter som skal øke ecuadorianernes selvfølelse og kan minne litt om Det norske Hus som ble opprettet av regjeringen Jagland i Norge i sin tid. Kritikerne mener arbeidet deres ikke har noen verdi og mest skal være et utstillingsvindu for myndighetene. Det andre er Las Sabatinas, presidentens ukentlige «talk-show». Det vises på flere TV-kanaler hver lørdag og er en blanding av underholdning, informasjon og propaganda. Presidenten har litt motvillig antydet at han vil vurdere det.

Den siste erklæringen går på at regjeringen vil legge flere statsbedrifter ut for salg.

Det dreier seg om et vannkraftverket Sopladora, det 3. største i landet. Ifølge Correa har myndighetene investert 900 millioner dollar for få det ferdig. Det er videre to tv-kanaler, TCTelevison og GamaTV, begge i sin tid konfiskert fra noen landflyktige finansfyrster som skyldte staten en del penger. Banco de Pacifico er også nevnt. Den var opprinnelig en privatbank som ikke klarte forpliktelsene sine og dermed måtte kjøpes opp av staten. Myndighetene skal også undersøke om det er mulig å selge det offentlige telefonselskapet CNT. Dette tiltaket sitter nok litt langt inne hos Correa som fra begynnelsen har gått inn for større statlig eierskap, og år for år har økt statens eiendommer.

Veien videre..

Det er vanskelig å spå, især om framtiden, skrev en underfundig danske en gang. Imidlertid bør Ecuador ha brukt opp uflaks-kvoten nå. De direkte berørte ved kysten vil nok være preget av jordskjelvet i lang tid, men resten av verden vil glemme. Turistene vil komme tilbake. Ecuador er derimot ikke lenger et billig land å bo i. Mange nordamerikanske pensjonister som har slått seg ned her vurderer om de vil bli boende. Og de som blir boende må innfinne seg med at de må stramme inn livreima. Landets politiske og økonomiske framtid kan avgjøres ved neste års valg. Men krystallkula er altfor grumsete til å antyde utfallet.

 

 

Den treffende illustrajonen er laget av Bonil i avisen El Universo

Tidligere artikler om jordskjelvet:

21. april 2016 Hjelp til Ecuador

18. april 2016 Jordskjelvet dagen etter

17. april 2016 Det store skjelvet