Dette har hendt: Ecuadors President Correa vil slappe av (?) etter 10 år i stolen. Mange er de som kan tenke seg å overta. Noen sier det høyt, andre tenker det nesten like høyt, noen «snakker sammen» og noen snakker uten å tenke. Vil Correas motstandere klare å samle seg og vil presidenten og hans parti Alianza Paìs holde disiplinen når de skal fylle tomrommet etter ham?
Disse er med:
Fra regjeringspartiet: President Rafael Correa. Visepresident Jorge Glas. Tidligere visepresident Lenin Moreno.
Høyreopposisjon 1, også kalt La Unidad: Cynthia Viteri og Jaime Nebot fra PSC (kristeligdemokratene). Paul Carrasco fra Podemos
Høyreopposisjon 2. :Guillermo Lasso fra sitt eget parti, Creo.
Venstre/sentrum opposisjon, også kalt Acuerdo Nacional: Lourdes Tiban fra Pachakutic (urbefolkningens parti), akademikeren Enrique Ayala og Quitos tidligere borgemester Paco Moncayo fra Izquierda Democratica (Demokratiske Venstre).
For øvrig kryr det av bifigurer som ønsker en mer framtredende rolle i stykket
3.akt ( i presequelen til «Det Store Valget i 2017»), noen avklaringer.
Alianza Paìs lanserte som ventet Lenin Moreno som president og Jorge Glas som hans visepresident. Lenin er grassrotas favoritt og den som har scoret høyest på meningsmålingene. Som visepresident under Correa utviklet han et program for funksjonshemmete og etter det var han FNs spesialutsending. Han har ikke vært involvert i politisk kontroversielle avgjørelser og han var ute av regjeringen da den økonomiske resesjonen begynte. Mange sier at han har «rene hender», noe som ikke er vanlig for politikere. Andre sier han er litt for godmodig. Opposisjonspressen trekker fram at de romslige representasjonsutgiftene hans i FN har blitt dekket av den ecuadorianske staten og stilt spørsmål ved hans helsemessige tilstand.
Glas har nok vært Correas og partiledelsens foretrukne, men hans popularitet kan ikke måle seg med Lenins. Mange underorganisasjoner i partiet ville da også ha en annen og mer sosialt orientert kandiat i visepresidentstolen. Flere har ment at en kvinne fra kystregionen ville trukket flere stemmer. Jorge er imidlertid sentral i videreføringen av partiets økonomiske politikk og har fulgt opp energisektoren med bygging av prestisjeprosjekter, som de nye elektriske kraftverkene.
Valgkoalisjonen La Unidad har etter avstemming funnet fram til Cinthya Viteri. Det er prefekten i Azuay Paùl Carrasco ikke glad for. Han hadde iallfall andre prioriteringer enn å være til stede på hyllesten. Spekulasjoner om Viteris visepresident fortsetter, men det blir kanskje ikke Paùl Carrasco… Vil Carrasco kjøre sitte eget løp og svekke samholdet i opposisjonen ytterligere?
På ventresiden har de snudd kortstokken. Først lanserte Pachakutik sin Lourdes Tiban. Deretter trakk superakademikeren Enrique Ayala sitt kandidatur. Kanskje ikke så dumt. Venstresida stilte med akademikeren Alberto Acosta i valget i 2013 og fikk da kun litt over tre prosent av stemmene. I stedet trakk Ayala fram Paco Moncayo som en mulig kandidat. Moncayo hadde til da hatt funksjon som koordinator for de ulike bevegelsene på venstresida. Kort etter offentliggjorde partiet Izquierda Democratica kandidaturet. Pachakutic trakk Tiban og stilte seg bak Moncayo. Dermed synes det avklart. Men han trenger fortsatt en visepresident. Blir det Lourdes Tiban eller vil det søkes utenfor rekkene? Moncayo er en veteran i politikken og tidligere general fra krigen mot Peru i 1995. Han har vært borgermester i Quito og har vært med på mange politiske omveltninger i landet og kommet greit fra det.
Ellers er Guillermo Lasso fortsatt med. Han har ikke utnevnt noen visepresidentkandidat men scorer høyest av opposisjonspolitkerne i målinger
Superhelter eller presidentkandidater? El Comercios tegner stiller spørsmålet.
.
De fleste anaylitikere mener ingen av kandidatene vil få rent flertall i første valgrunde, og det vil bli omkamp mellom Lenin Moreno og den beste fra opposisjonen, litt uklart hvem det blir. Mer enn det, tør ingen si.
Tidligere innlegg om valgkampen: