Mariscal Sucre skal nedlegges. 52 år har gått siden innvielsen av Quitos lufthavn og minnene strømmer på, delaktig som den har vært i store deler av Ecuadors moderne historie. For mange emigranter har flyplassen vært det siste de så av sitt land før de dro ut i verden for å søke lykken. Men Mariscal er blitt for liten, for umoderne og befinner seg etterhvert i et sentralt og bebygget strøk ettersom byen har vokst rundt den. En topp moderne internasjonal flyplass bygges utenfor byen og skal overta fra oktober 2012.
Avisen El Comercio går en runde blant de som har tilbragt store deler av sitt liv på Mariscal Sucre. Skopussere, koffertbærere og ambulerende selgere har alle historier om flybårne berømtheter, fra pave Johannes Paul II til Fidel Castro og Rolling Stones.
Men det kan også synes som det har ligget en forbannelse over flyplassen. Marskalk Antonio Jose de Sucre, frigjøringshelten som har skjenket flyplassen sitt navn, endte sitt liv ved å bli myrdet i et skjendig bakhold av landeveisbanditter. Ecuadors myntenhet «sucre«, som han også har gitt navn til, ble erstattet av amerikanske dollar i 2000 etter enorm inflasjon og finansiell kollaps. Likeledes har flyplassen siden starten blitt rammet av 11 større uhell og ulykker, herav tre har kostet menneskeliv. Tilsammen 162 sjeler har uforberedt møtt sin skaper på dens område. Allerede første året omkom 37 personer, passasjerer og besetning da et fly på vei fra Guayaquil til Quito forulykket. I skjebneåret 1984 falt et DC-8 Acea ned i Quito etter å kollidert i luften. Det ble talt opp 49 omkomne. I august 1998 prøvde et Tupolevfly forgjeves å ta av på vei til Cuba. I stedet kolliderte det med et kommunikasjonstårn, og skled inn i en mur. 76 personer opplevde aldri å ankomme Cuba i levende live.
Kan det være av denne grunn at man ennå ikke har bestemt seg for navnet på den nye flyplassen? Aktuelle kandidater er Carlos Montufar, en annen frigjøringshelt, Manuela Saenz etter heltinnen som reddet livet til Simon Bolivar, Sør-Amerikas befrier, forfatteren og politikeren Eugenio Espejo eller ganske enkelt «Mitad del mundo» (Midten av verden).
I alle tilfeller skal den være godt rustet til å ta imot den stadig økende mengden av turister som har oppdaget Ecuador, samt alle ecuadorianere som vender hjem på grunn av krisen i Europa. På en betryggende måte.