Den vakte stor oppmerksomhet. Ei kjerre som beveget seg framover uten hjelp av muskelkraft, det være seg fra mennesker, hester eller noe annet levende. I året 1901 var synet av en bil et ukjent skue for så godt som samtlige. De opplyste var nok kjent med oppfinnelsen, men gitt at de aller fleste var analfabeter og at skottet mellom klassene var ganske lukket, var det nok noen øynene trillet ut av hodet på.
Når vi ser i wikipedia at den første bilen i Christiania er tidfestet til år 1899, var ikke denne avsidesliggende hovedstaden oppe i Andesfjellene så langt etter.
Av de to humanoidene som var plassert i det selvgående kjøretøyet kunne man se en stolt, velkledd dandy i passasjersetet og en mer krokrygget skikkelse i arbeidsklær ved rattet.
Mammaen til Alvarez Gangotena innkasserte leieinntekter fra flere store haciendaer i Quitoområdet. For disse pengene kunne den håpefulle reise til verdensutstillingen i Paris i 1900. Der ga han seg ende til annen over for denne modellen fra Dion Bouton. (Det høres ut som et motemerke, men Dion Bouton var på den tida en av verdens største bilprodusenter). Bilen ble betalt kontant, pent pakket i deler, sendt over Atlanterhavet, gjennom Panamakanalen og til Ecuadors kyst. Her ble den liggende på et lager til regntida var over og ferden videre med mulldyr opp Andesfjellene kunne begynne.
Så var det å sette sammen bilen. Den selvlærte mekanikeren Manuel Buchelli skred til verket. Det var ikke lett, sa han etterpå. Det var ikke mye vi visste om disse moderne greiene.
Og han klarte virkelig å få den til å trille. Iallfall en stund. Etter noen æresrunder foran den storøyde folkeforsamlingen, plukket de også opp selveste presidenten, general Leonidas de Plaza Gutiérrez. Sammen humpet de videre i Quitos hovedgater. Men så skjedde da det at 100 meter før de ankom presidentpalasset, Palacio de Carondelet, ga motoren seg. Fra da av kunne de ikke få bilen til å kjøre framover. Kun rygge.
Men til tross for denne finalen, tilskuerne var enige om at det hadde vært en stor oppvisning og de hadde vært vitne til et stort fremskritt. Den neste bilen kom imidlertid ikke til Quito før i 1905.
Kilde: Jorge Ribadeneira: «60 anécdotas quiteñas»
Illustrasjonsbildet er fra Quito Antiguos facebookside. Hvis årstallet er korrekt bør dette være den andre bilen som kom til Quito.