Plassen byen Quito ligger i dag, var bebodd lenge før europeerne kom. Og også lenge før inkaene inntok stedet og gjorde det til sin nordlige hovedstad.
Desverre brente inkaenes hærfører Ruminhui byen ned til grunnen før conquistadorene inntok den. På disse restene reiste spanjolene sine kirker og øvrige koloniale praktbygninger. De brukte det materialet som var igjen av den gamle bebyggelsen. Derfor er det ikke mange synlige førkoloniale spor i Quito, slik det finnes for eksempel i inkaenes sydlige hovedstad Cuzco i Peru.
Men noe er det, og myndighetene har engasjert arkeologene om hjelp til å klarlegge byens stolte fortid.
Et resultat av dette er anleggelsen av den arkeologiske parken Rumipamba godt inne i byen. Den er åpen for publikum fra søndag til onsdag og det er fri entre.
Her holdt Quitu-folket til. Man har funnet spor, enkelte keramikkbiter, helt tilbake til år 1500 før vår tidsregning. Av nyere dato er gravplassene og steinmurene. Det er også rester av noen hus bygd av leire og stein. Noen ferdselsstier er bevart inne i parken. Disse er antakelig anlagt av den reisende Yumbo-stammen. Yumboene spesialiserte seg i handel mellom kysten og høylandet. Funn av spondylus-skjell viser at denne handelen var utbredt. Man antar at skjellene ble brukt som betalingsmiddel.
Et beskjedent lite museum er også å finne, med utstilling av noen av funnene. Ellers utgjør parken 32 hektar og egner seg godt for en søndagstur.
Det er kort vei hit fra sentrum eller Mariscal-området. Er taxisjåfæren i tvil er adressen Mariana de Jesus y el Occidente.