Cumanda, den fagre indianerkvinnen fra Ecuadors dype skoger.
Det er henne vi møter i Juan Leon Meras verk av samme navn, en av Ecuadors store litterære klassikere. Mera ble født i 1832 i Ambato, hvor han virket som embetsmann, essayist og forfatter. Foruten historien om Cumanda står han også bak Ecuadors nasjonahymne.
Boka om Cumanda ble skrevet i 1877 og bærer romantikkens kjennetegn. Ecuadors heftige natur, de golde vidder rundt Riobamba og jungelens dampende atmosfære beskrives i poetiske vendinger. Men det er også en roman om sterke følelser, glødende hat, intens kjærlighet og blodig hevn.
Den unge poeten er sønn av en mann som etter en tragedie viet livet sitt til å misjonere for dominikanerorden blant de «ville» i Ecuadors lite utforskede regnskogområder. Det går ikke annerledes enn at han forelsker seg i jungelens aller vakreste blomst, den unge jivarokvinnen Cumanda. Hun gjengjelder hans følelser, men hennes far den hvithårede Tongana bærer på et brennende og uutslukkelig har mot alle hvite. Han ser heller sin datter og hennes kjære døde og begravet enn at forholdet fullbyrdes. Således oppstår flere situasjoner hvorved den snarrådige Cumanda redder sin elskedes liv.
Men hennes skjebne blir beseglet da faren gir henne som kone til jivaroens mektige høvding, den gamle men seierrike Yahuarmaqui etter utallige kriger utkjempet mot zaparoene. Det går ikke bedre enn at høvdingen dør på bryllupsnatten. Men det gjør ikke situasjonen noe lettere for Cumanda ettersom skikken er at høvdingens hustru skal følge ham i døden.
Vi skal ikke røpe mer fra handlingen, bortsett fra å understreke at dette er en tragedie og at det er svært få som kommer fra det med livet i behold.
Cumanda har også gitt navn til tre operaer og en spillefilm. Hun lever fortsatt som en referanse på såvel ulykkelig kjærlighet som kvinnelig styrke.