Quito er i første rekke en historisk by. Gammel storhet og fordums rikdom stråler mot oss i hovedstadens sentrum. Statuer av frigjøringshelter fra begynnelsen en av 1800-tallet er fordelt strategisk rundt i byens knutepunkter. Men av nyere ting er det lite å by på. Byens myndigheter og næringsliv jobber intenst med å rette på dette.
Langs etter den trafikkerte gaten Avenida de Naciones Unidas i det moderne Quito, med store kjøpesentre på begge sider og beliggende kant i kant med den populære og vel benyttede Carolina-parken, har fotgjengerne måttet smyge seg langsetter en smal gjørmet sti den siste tiden. Omgitt av aggressive bilister på sin høyre side og hensynsløse anleggmaskiner på den andre gjorde de best i å vandre sidelengs for å innskrenke treff-flaten.
Nå er verket ferdigstilt og man kan si det var verdt bryet. Midtrabbatten er blitt en liten park i seg selv hvor man kan vandre mellom trærne så man knapt ser kjøretøyene. På siden lengst unna Carolinaparken er det laget et flere meter bredt fortau. Det er selvfølgelig også til gunst for næringslivet. De største magasinene og sentrene i quito ligger nemlig langsmed. Når du er lei av å handle går du over broen til Carolinaparkene og finner kolibriene.
Quito har nemlig erklært seg som kolibrenes by. Det kan ha sammenheng med landets økologiske engasjement, men har også opprinnelse fra førkolonistisk tid. Quinde er ordet for kolibri på det indianske språket quichwa.
De 65 mannshøye kolibriene står i sluttet orden langs promenaden i utkanten av Carolinaparken. Som et ledd i kommunens store satsningsprosjekt «Quito cuidad de las quindes» ble kunstneren Nixon Cordova gitt ansvaret for formgivning av figurene, utført i gips og glassfiber. Deretter gikk en gruppe kunstnere løs med maling på de stakkars fuglene. Resultatet ble meget vellykket. Mange legger nå kveldsturen til Avenida de las Naciones Unidas utstyrt med kamera.
Og i januar vil småfuglene lande et annet sted i Quito for å muntre opp omgivelsene der.
Flere bilder av de søte små her.