Galàpagos-øyene er som kjent som Ecuadorsk territorium, men befinner seg avsides et sted langt ute i Stillehavet. Det er et erklært naturreservat og et populært turistmål.
Hit kom den britiske naturvitenskapsmannen Charles Darwin som ung mann i 1835. Han var på verdensomseiling med skipet «Beagle» og laget hyppige og utfyllende notater fra reisen. I dag er Charles Darwins navn umiskjennelig knyttet til evolusjonsteorien, boka «Artenes opprinnelse» og – Galàpagosøyene!
Charles Darwin observerte øyenes unike dyreliv, undret seg og måtte finne løsninger.
Hvordan hadde alle disse artene i det hele tatt klart å komme seg helt ut hit? Noen kunne bare ha svømt eller fulgt med de sterke strømningene, som sjøløvene, selene ,pingvinene og de store havskilpaddene. Mindre dyr som insekter, snegler og edderkopper kunne rett og slett ha blitt blåst fra fastlandet. Når det gjelder de litt større vesenene som alle øgledyrene kunne de ha fulgt med grener som falt av trærne under regntiden.
Noe som virkelig opptok Darwin var at det var nyanseforskjeller på artene fra øy til øy. Det er da han begynner å få en idè om det som senere skal bli hans studie av galàpagos-finkene. Han hevder her at i begynnelsen fantes det bare en art. Men på grunn av at levekårene var forskjellig rundt om på øyene med tanke på vær og vind, samt det som kunne oppdrives som spiselig, måtte de gjennom generasjoner tilpasse seg disse gjennom naturlig utvelgelse. Darwin registrerte 13 unike arter av finker på øyene.
Mye av det han hadde med seg fra Galàpagos brukte han som eksempler da han 30 år senere publiserte sitt berømte verk «The origin of the species», av mange anerkjent som den mest betydningsfulle vitenskapelige avhandlingen noensinne.
Turistindustrien på øyene står i gjeld til Darwin og bruker gjerne hans navn i markedsføringen. Forskningsstasjonen «Charles Darwin» gjør en glimrende jobb for bevaring av miljøet, men er også åpen for besøkende. Her kan man se mange av artene som befinner seg rundt om på Galàpagos