Min andre dag i Colombias hovedstad gikk mest til praktiske gjøremål (Her er dag 1). Men slik lærer man kanskje mer om byen enn når man skummer populære turistseverdigheter.
Først lærte jeg at Bogota er stort. Utenom rushtiden tok det 45 minutter i drosje fra turistenes foretrukne bydel La Candelaria til der den norske ambassaden befinner seg. Det er forøvrig veldig hyggelig personale på ambassaden.
Derpå tok jeg en leksjon i kollektivtransport. Jeg fant fort ut at du ikke bare kan hoppe på en av de passerende bussene uten å ha et forhåndsbetalt elektronisk kort. Slik sett ligger Bogota milevis foran Quito. Men med liten tid til rådighet ble det til at jeg hoppet inn i en taxi i stedet for å finne ut hvor jeg kunne oppdrive dette kortet.
Shopping er kanskje ikke det mest interessante for en europeer på besøk i Sør-Amerika, men når man kommer fra Ecuador er det store besparelser å hente. Avgiftene på importvarer, særlig elektronikk, har steget voldsomt de senere år. Mitt ærend var å kjøpe en ipad. Dårlig forarbeid gjorde at jeg forgjeves besøkte to store kjøpesentre uten å finne en autorisert mac-forhandler. Men lykken er som kjent større enn forstanden og i taxfree-butikken på flyplassen fant jeg en ipad air til en pris 150 dollar under hva jeg måtte ha betalt i Quito. Ei flaske whisky koster forøvrig 30 dollar på flyplassen, mot 70 dollar på Super-Maxi i Ecuador. Alle ecuadorianere har nese for fortjeneste og tjener 20 dollar per flaske ved videresalg av det de tar med seg inn i landet. Undertegnede nøyet seg med ei flaske Hennesy og ei flaske med den eksklusive nicaraguanske rommen Flor de Caña, beregnet på seg selv og eventuelle utenlandske gjester. Ecuadorianere selv heller utelukkende i seg utvannet amerikansk whisky.
En ting man bør være oppmerksom på er at den colombianske pesoen har løpt løpsk. De mangenullede sedlene kan gjøre det vanskelig å føre regnskap til å begynne med, særlig ettersom 100 000 og 1000 000-sedlene er til forveksling like. To ganger ble jeg gjort oppmerksom på dette av vennligsinnede ekspeditører. Hvor mange som så mellom fingrene på at de mottok store sedler i stedet for små, har jeg i ettertid ingen aning om.
Førrig ble mitt opphold i byen altfor kort med hensyn til programmet. Steder jeg ikke fikk besøkt inkluderer Museo de Oro med gullgjenstander fra førkristen tid, La Puerta Falsa (den falske porten) hvor de serverer den samme menyen som de gjorde for 200 år siden og det sentrale utsiktspunktet på Cerro de Monserrate.
Forhåpentligvis vil jeg ha flere ærend i Bogota.
Her kan du forresten laste ned en gratis turistguide for Colombia.
Og her er ei bok om Quito du bør lese