Beretningen om huskjøpet i Sangolqui endte forrige gang med at vi var de lykkelige innehavere av et sett nøkler til et hus og noen kubikk regnskogtømmer i form av legale dokumenter som skulle bevitne at vi hadde rett til dem.
Dette har skjedd:
På jakt etter det lille huset i dalen
Det gjensto bare en liten formalitet om tinglysning av overdragelsen. Dette er noe man normalt overlater til en advokat. Vi hadde valget mellom å bruke vår egen eller en som jobbet for selgeren Mutualista Pichincha. Vi var i den villfarelse at mannen som jobbet for dette store eiendomselskapet hadde forbindelsene i orden og kunne ordne dette radig. Etter et år, talløse telefoner, var det fortsatt ikke gjort (han hadde fått forskudd forstås). Man skal ikke selvfølgelig ikke insinuere noe, men det var en eim av forholdsvis vellagret whisky i advokatens umiddelbare omkrets da vi oppsøkte ham en gang rett etter lunsjtid. Det siste er at lederen for Mutualista-kontoret ringte oss opp og forsikret at de hadde tatt fra ham papirene og forventet å få ordnet det i løpet av et par uker.
Men tinglysningen var ikke en forutsetning for at vil skulle kunne flytte inn. Nøklene kunne åpne alle dører og vi kunne fylle huset med hva vi ønsket.
Men det er en detalj som skal være på plass i ethvert moderne hjem, også i Ecuador og som en selvfølge man ikke lenger tenker på i Norge; nemlig tilgang på internett. Da vi var på visning, demonstrerte man stolt alle innstikkene for telefon, kabelt-tv og internett. Men vi burde tatt et hint i form av alle parabolantennene i de andre boenhetene.
Kanskje kunne man hatt godt av å lære seg å leve uten internett igjen, men det er nå så at jeg jobber online og derfor ikke ville hatt jobb.
TVCable har vært min leverandør av fjernsyns-og internetttjenester de siste årene. Men da vi oppsøkte deres Sangolqui-lokale og fortalte hvor vi skulle flytte, fikk vi beskjed om at i det området hadde de ennå ikke lagt noen kabler. På spørsmål om tidsperspektivet på dette fikk vi løselig anslått 2 år.
Så var det en tur til den nasjonale fastlinjeoperatøren, CNT. I Ecuador er det fortsatt slik at internett leveres over telefonlinja. Der fikk vi beskjed om at det først måtte søkes om telefonlinje. Etter å ha gjort det og purret noen ganger, fikk vi høre at ettersom dette var et nytt boligfelt burde det søkes samtidig for hele borettslaget. Det måtte derfor sendes felles søknad på vegne av alle boligene med underskrift av lagets administrator. Så vi fikk «la administradora» til å sende søknaden og det ordnet seg. Kort tid etter tegnet vi også, suksessfullt, internett-abonnement med en brukbar nedlastningshastighet på 13mb.
Men i mellomtida hadde et av familiens medlemmer kommet i en sådann tilstand at det ikke var praktisk å flytte på seg, iallfall ikke til et sted med trapper. Så da gikk det enda noen måneder før flyttebilen parkerte utenfor Quito-residensen vår en solrik desemberdag.
Skal du reise? Her er en ebok om Quito!