Jeg kjente George da han levde. Det kan ha vært i 2009 eller i 2010 jeg traff ham på Galapagos. Han må ha vært mer enn 100 år på det tidspunktet.
Kjempeskilpadden Lonely George/George Solitario var den aller, aller siste i sitt slag. Og det var han de siste 40 årene i sitt liv. Navnet tok han visstnok fra en amerikansk komiker.
Han var frontfiguren for nasjonalparken på Galàpagos-øyene , stedet der Charles Darwin etter sigende observerte det unike artsmiljøet og fikk inspirasjon til evolusjonsteorien.
Turistene flommet inn i hopetall for å la seg avbilde sammen med George. Det ble skrevet bøker om ham som ble oversatt til flere språk. De kan fortsatt kjøpes i bokandlene på flyplassene i Ecuador. (Det mangler en norsk oversettelse. Interesserte forleggere bes sende kontraktsforslag til VivaEcuador-redaksjonen).
Men den 24. juni 2012 var det slutt. Da forsvant George til skilpadde-himmelen, hvor forhåpentligvis hans ensomme tilværelse opphørte.
Men hvordan kan det så ha seg at han plutselig dukker opp på Naturhistorisk Museum i New York???????????
Vel, det er nok ikke mer av ham enn hans jordiske hylster. Fagfolk har brukt mer enn et år på å stoppe ham ut og preparere ham for fortsatt framvisning for nysgjerrige.
George fronter utstillingen med det talende navnet «The Face of Extinction». Den godmodige ecuadorianerens ansikt representerer de hundrevis av arter, dyr og planter, som forsvinner hvert år. Og man kan legge til de mer enn 20 000 artene som i dag regnes som utrydningstruede.
Men George har ingen planer om å gjøre gringo av seg. Når utstillingen er over, i januar 2015, bærer det tilbake til Ecuador hvor det antakelig skal finnes en permanent plass til ham i et av Quitos museer.
Imens på Galàpagos har forskerne sikret seg DNA-et hans. Kan de om noen år lage en ny George?
Men mer om utstillingen på museets hjemmeside.