En norsk kvinne sitter fengslet i Quito etter at det ble funnet narkotika i bagasjen hennes. Hun er ikke alene.
Ecuador er et transittland for narkotika som produseres i Colombia eller Peru. Bakmenn rekrutterer personer, helst kvinner, som får i oppdrag å ta med bagasje de ikke kjenner innholdet i, såkalte «mulas», altså mulldyr.
I 2008 var fengselskapasiteten i Ecuador sprengt. Med president Rafael Correa selv som talsmann besluttet kongressen å gi et amnesti til «mulldyr» som var dømt for å ha med seg inntil 2 kilo. 2221 personer som sonte langvarige straffer ble frigitt. Den gang sa presidenten at han ikke anså mulldyrene som kriminelle, men som ofre. Videre mente han at lovbestemmelsen som ga så strenge straffer for disse forbrytelsene var barbarisk og noe USA i sin politikk for bekjempelse av narkotikatrafikk hadde påført en rekke latinamerikanske land på 90-tallet.
Men etter dette amnestiet har det balet på igjen. Fra 2008 til 2013 har de ecuadorianske fenglslene hatt en befolkningsvekst fra 13 523 syndige sjeler til hele 24 844. Av disse sitter 6 278 for narkotikarelaterte forbrytelser. Hvor mange av disse som er mulldyr finnes det ikke eksakte tall for.
Og loven differensierer fortsatt ikke mellom de som blir oppdaget med små mengder og de som medbringer store kvanta. Strafferammen er uansett fra 12 til 16 år. Den lovendring som ble antydet i 2008 er ikke iverksatt.
I kjølvannet av jakten på narkotikaen er det altså mange personlige tragedier.
Opprinnelige rumenske Daniela har sittet i to år. Hun har to barn i Spania. Hun kom til Ecuador med et løfte om arbeid. Hun sier hun ble truet til å ta med en koffert, som viste seg å inneholde 1,8 kilo kokain i et skjult rom da hun ble stoppet på flyplassen.
Yesenia (32) hadde besøkt familien sin i Ecuador. En halv time før hun skal dra kommer kona til en venn med en koffert hun skal ta med til Spania. Da svært mange ecuadorianere bor i Spania er det vanlig å gjøre slike tjenester. Men denne inneholdt altså 13 kilo kokain. Hennes 9 år gamle datter bor hos en søster.
Og det er mange, mange flere. Hvorvidt disse kvinnene har blitt truet, forledet eller bevisst har medvirket i transporten, er ikke alltid like lett for påtalemyndigheten å få tak på. Men man har valgt å kjøre en hard linje. Prinsippene som lå bak amnestiet i 2008 synes å være skjøvet nedover på dagsorden.
Tallene som er nevnt i denne artikkelen er henter fra en sak i avisen El Comercio, som igjen har dem fra Ministerio coordinador de la seguridad. Yesenia og Daniela er omtalt samme sted.