I Ecuadors hovedstad, på adressen Eloy Alfaro 266 y Berlin, er det en 15 etasjers bygning full av ecuadorianere. Og noen andre. Navnet Torre Beverly er litt vel pompøst for denne 70-tallsbygningen reist til boligformål. Og de fleste som bor der er ikke klar over hentydningen til det chike området i Los Angeles, USA. I allfall å dømme etter all den feilstavede posten jeg får. Men det er slik at et boligbygg er som et skip, det skal ha sitt eget navn. Tvillingbygningen fikk det ikke mindre storslagne navnet Torre Windsor.
Det er tre år siden jeg kjøpte en leilighet i Torre Beverly. Nå har jeg to, ettersom familien vokste ut av den første. Den leier vi ut.
Så de første stedet jeg bodde i Quito var en stor ett-roms i sjuende etasje i Torre Beverly. Sju etasjer var bra for da kunne jeg ta trappene og komme i form. Nå bor jeg bare i 3. etasje, og da hjelper det ikke mye på formen å ta trappene. Derfor bruker jeg heisen.
Da vi flyttet ned fire etasjer, besluttet vi altså å leie ut leiligheten i sjuende. Det flyttet inn en ung yrkesmilitær. Etter en tid observerte vi at det hadde flyttet inn en ung dame der. Med en hurtigvoksende mage. Så de vokste også ut av leiligheten.
Leiligheten ble lyst ledig og mange kom for å se den. Beklageligvis var det en del utlendinger og hvilke kan man som kjent ikke stole på. Vi ville ha solide ecuadorianere. I tillegg til tvilsomme colombianere, peruianere og cubanere kom en kar fra den sentralfrikanske republikken. Etter to år i landet forsto han fremdeles ikke spansk. Han burde kanskje ikke dømmes for det, men da han tilbød et tillegg på 50 dollar i husleia skøt skepsisen i været. Han var heller ikke så klar på hva han jobbet med. Han solgte klær, helt selvstendig og uten lokale. Det var en veldig delikat sak å vise fram noen form for bekreftelse på månedlige inntekter med andre ord. Kanskje den stakkars mannen ennå leter etter et sted å bo .
Den unge karen som jobbet i gruvetilsynet gjorde derimot et framifrå inntrykk. Hans ecuadorianske stamtavle var også i orden. Leiligheten var perfekt for ham som var alene, sa han. Vi gjorde en avtale om at han skulle ta kontakt med kona mi dagen etter for å undertegne kontrakten. Jeg var ikke der, men kona fortalte meg da jeg kom hjem at mora til kjæresten til han som var der kom og så på kontrakten. Men det var kjæresten hans som skulle bo der. Det er veldig bra, sa kona mi. Fordi de kommer fra provinsen Loja, og folk derfra er til å stole på. Det vet hun, for familien til kona mi kommer også fra Loja. Greit nok. Etter at kjæresten hadde flyttet inn så jeg påfallende ofte refleksen av brillene til karen i gruvetilsynet i oppgangen og i heisen. Men hva er vitsen med å bry seg med det så lenge leia blir betalt. Den endelige bekreftelsen kom da han hadde glemt nøklene og ikke kom seg inn. Så han ringte på hos oss og spurte forsiktig om vi hadde ekstranøkler. Snart vokser vel de også ut av leiligheten.