Da vi av hygieniske grunner forlot vårt rimelige fra internett foretrukne hotell i den mindre bekvemme delen av Manta, tok vi en taxi til strandkanten og hotellene der. Til all lykke fantes det ennå ledige rom. Det store trykket ville først komme i romjula og nærmere nyttårsaften.
Behovet for en kontrast til det klaustrofobiframkallende rommet på hotell Francisco var stort og mitt ønske om å nyte aftendrinken ettertenksomt lyttende til bølgenes skvulp, ble utslagsgivende. Hotel Vistadelmar, (utsikt mot havet), lever opp til sitt navn: Det var endel dyrere enn vårt forrige valg, men med alle nødvendige fasiliteter for avslappning såvel innendørs som utendørs og så sentralt at vi ikke ville være avhengig av drosje. Med de åpne hytteløsningene kunne det kanskje være noe utsatt i myggsesongen, Senga var iallfall godt utstyrt med netting. Men myggen venter nok på de større og fetere lekkerturistene som kommer senere i sesongen.
Således kunne vi med fred i sinnet innstille oss på julekvelden. På dagtid er det lite som minner oss på at det er jul i Manta, iallfall utenfor kjøpesentrene. Men når det mørkner trer belysning fra ulike kanter fram. På Vistadelmar er juletrelysene strategisk tredd rundt palmene som kranser patioen.
Årets julemiddag skulle etter anbefaling fra hotelbetjeningen inntas på restaurant Mamma Rosa. Dette stedet med det internasjonale navnet befant seg i moderat gåavstand. Ved 19.00-tida var det fortsatt folk på vei fra et sted til et annet. Stemningen var rolig men langt fra så dødt som en julaften i Norge. Vi passerte et gatekjøkken hvor folk tilfreds inntok sin juleburger.
Det var ikke mange på Mamma Rosa men etterhvert kom det til noen ecuadorianske familier samt en gruppe pensjonerte gringoer og det store lokalet ble mer enn halvfullt. Betegnende var man hører mye mer fra en håndfull expater fra USA, enn fra den tallmessig overlegne ecuadorianske familien rett ved siden av.
Det var selvfølgelig egen julemeny. Nei, ikke lutefisk eller pinnekjøtt. Valget besto mellom hovedretter tilberedt med kylling, svinekoteletter eller kalkun. Kalkunen var dessverre ennå ikke klar, så da ble det henholdsvis kylling, svinekoteletter og en tiramisu til dessert. Restaurantens italienske profil lot seg ikke fornekte. Lykkelig var det for den store barnefamlien ved siden av som langet inn på tre store pizzaer. Men det ble en smakfull julemiddag, og man forlot restauranten behagelig langt fra overmett.
På tilbakeveien ca kl 22.00 inntok folket fremdeles juleburgere på gatekjøkkenet.
Kveldens høydepunkt ble imidlertid julkveldsdukkerten i bassenget med etterfølgende juledram. Mens vi kunne høre bølgene som skvulpet inn mot stranda…..